Ordførerens vågale plan

Mens Knut Steen sitter sønderknust i Sandefjord og planlegger begravelsen av sin egen Olav V statue strømmer tilbudene inn fra ordførere over hele landet som ønsker statuen i sin egen by. Den vil både trekke turister og skape positiv blest om byen, hevder de. Tønsbergs Frp ordfører er iferd med å rulle seg inn i den samme tjæretønna hvor Oslos Høyreordfører Per Ditlev Simonsen nå sitter og skammer seg.
Han bør ikke bare skamme seg, men også opplære sine politikerkollegaer litt om det han har lært de siste dagene, for det er helt åpenbart at endel ordførere ikke har fått meg seg bakgrunnen for denne pinlige situasjonen.
For hva skapte fadesen som Billedhoggerforeningen (NBF) kaller en skandale?
La oss gå noen år tilbake i tid, til 95-96 hvor Oslo kommune satt ned en jury som skulle ta hånd om en åpen konkurranse, for å reise en Olav V statue. 33 Kunstnere meldte sin interesse ved å levere inn skissemateriale. NBF hadde to representanter i juryen sammen med Oslo kommunes kunstsamlingers (OKKS) representant og ordføreren selv. Etter en grundig faglig vurdering falt man ned på at ingen av forslagene var gode nok. Man inviterte derfor fem av de deltagende kunstnere videre til en lukket konkurranse med nye ideskisser. Heller ikke denne gang kunne juryen anbefale noen av forslagene. En tredje konkurranse ble avholdt, denne gang med kun Nils Aas og Per Ung. Etter lenger tids arbeid uttaler juryens formann Per Ditlev Simonsen i en pressemelding fra 98; ”Juryen har med beklagelse kommet frem til at ingen av de innsendte forslagene vil bli anbefalt utført”.
Juryen legges deretter ned og oppdraget blir lagt på is, men juryformannen er tydligvis ikke lagt ned. I egen regi gir han i etterhånd oppdraget til Knut Steen. Steen møtte ordføreren på et middagselskap, Steen takket ja til oppdraget.
På tross av at alt av eksperter på området definerte oppgaven som ekstremt vanskelig, på tross av at 33 av Norges fremste figurative billedkunstnere hadde forsøkt seg og feilet, gir altså ordføreren og tidligere juryleder oppdraget til en egen håndplukket, noe motvillig, kunstner.
En modell av gips ble laget og en dummy i 1:1 av skulpturen ble prøvemontert ved rådhuset, hele tiden med ordføreren selv som kritiker og samarbeidspartner. Alle stadier fra skisse til ferdig skulptur har det samme utrykket av Olav V som vi nå alle kjenner fra media -ordføreren godtok alle som en. Ingen alarmer ringer på ordførerkontoret.
Først da den nesten ferdige skulpturen blir avbildet i Aftenposten og det reiser seg en folkestorm mot den, begynner det å ringe litt.
Ordføreren har vært dypt involvert hele tiden og har altså egenhendig bestillt verket utfra godkjente skisser –dette er et bestillingsverk.
NBF sendte en fagperson til Italia for en siste vurderingen av det ferdigstillte verket, dette besøket danner grunnlaget for rapporten som ikke anbefaler verket reist i Oslo og som igjen la grunnlaget for Ditlev Simonsens tunge avgjørelse.
Selve rapporten konkluderer rimelig tydelig at det kun er mindre vesentlige forskjeller fra det skisseutkastet ordføreren opprinnelig godkjente til det endelige forkastede resultat.
Ditlev Simonsen har prøvd seg med en shortcut, han har forsøkt å hoppe bukk over fagmiljøer og håpet til det siste at hans brave plan ville vise seg suksessfull. Vil en ordfører på lignende vis plukke ut sin egen arkitekt dersom arkitektkonkurransen om Bjørvikaoperaen hadde feilet? Ville ordføreren hoppe bukk over anbudsrunder og tillegge et kommunalt oppdrag til et firma over et middagsbord i hyggelige omstendigheter?
Hvorfor tror ordførere og i særs grad Per Ditlev Simonsen at kunstneriske oppdrag kan tildeles som gester i sosiale selskap med høy sigarføring? Hva er det med kunst som gjør at politikere tror de ikke trenger lytte til de erfaringer og kunnskaper kunstlivet selv sitter med?
Til pressen har ordføreren stadig gjentatt at han håpet til det siste at statuen ville bli bedre slik at den kunne oppføres. Man kan undre seg om utsagnet peker på ønsket om se et godt kunstverk eller ønsket om å dekke over hans egne vågale krumspring som avgått juryformann.
Jeg stiller i tillegg spørsmål om OKKS påståtte rådgivning til ordføreren, dersom det har vært rådgivning, hva skyldes så den øredøvende stillheten fra OKKS fagmiljøer? Er OKKS også enig i ordførerens og Christian Ringnes samarbeid om offentlige skulpturer i Oslo? Synes virkelig ikke kommunens egne fagfolk at det er betenkelig at en rik flaskesamler og eiendomsmagnat og en ordfører i samarbeid skal tildele det offentlige rom til skulpturer utfra egen smak og behag?
Vi forventer at Oslo kommune lærer og heretter i større grad avholder åpne konkurranser samt benytter eksterne fagpersoner til bedømning av hvordan det offentlige rom skal utsmykkes. Vi mener også at ordføreren må ta konsekvensen av sin egne handlinger og trekke seg ut av denne type avgjørelser i fremtiden.


Ståle Sørensen
Leder Norsk Billedhoggerforening

Papegøyen Myhre

Det var svært selsomt å følge miljø og samferdselsbyråd Peter Myhre (frp) gjennom en rekke radio og Tv sendinger i kjølvannet av debatten rundt ”kaosprivatiseringen” av Oslo Sporveier.”Jeg gjennomfører kun bystyrets vedtak” gjentar Myhre til det kjedsommelige. I løpet av stakke tre minutters sendetid på NRK gjentok den godeste Myhre setningen ikke mindre enn ti ganger. All kritikk fra journalister, fagforeningsfolk, sporveisansatte og kunder ble møtt med det evinnelige ”jeg gjennomfører kun bystyrets vedtak”
Vi har tydligvis fått en byråd som er for feig til å stå for egne meninger. En byråd som høres ut som en papegøye på en pinne i et bur, ikke som en politiker i rådhuset. Vi har rett og slett fått en byråd totalt blottet for politisk ryggrad, en byråd som tror han tekkes sine egne velgere ved å tåkeprate og som tror han kan skjule Fremskrittspartiets upopulære politikk bak bystyreflertallet. For vi vet jo alle at Frp elsker å gjennomføre denne privatiseringen etter fastsatte planer på tross av at det viser å gå galt av sted. Mens Sporveisvognene står fortsetter papegøyen Myhre å gjenta sin setning.
Dersom Myhre ”kun gjennomfører bystyrets vedtak” bør papegøyen i byrådets kontorer fjernes og erstattes med en som ikke bare kan snakke men også mene mens han snakker.

Fjordmuren reiser seg

Fjordbyen og Bjørvika reiser seg i et hurtig tempo og flere med meg fikk fullstendig hakeslepp da vi så de grandiose planene for området nærmest jernbanelinjene også benevnt som ”barcode”.
Bygningene skal gjøres ”slanke og høye” samt ”varierte” for å skape et mangfoldig utrykk som ikke danner en mur mot fjorden.
Man kan undre seg over Plan og Bygningsetatens logikk innimellom, men for enhver beboer bak Barcodebyggene fremstår de varierte, slanke formene som en eneste stor mur mot fjorden. En forhenværende containerhavn blir erstattet av en containermur av kontorer i glass og betong.
Selv bor jeg på Vålerenga og kan se fjorden fra plassen utenfor Vålerenga kirke, jeg har regnet meg til at jeg selv fra denne synsvinkelen vil miste mesteparten av fjordutsikten. Da kan vi jo selv tenke oss situasjonen for Kampen, Tøyen og Grønland. ”Fjordbyen” gjelder altså ikke oss som bor i Bjørvikas nabolag. Fjordbyens nyinnflyttede innbyggere skal skjules bak en mur kreative byggeklosser.
Barcode fremstår som PBEs virtuelle lek med byggeklosser og et resultat av arkitekters navlebeskuende formfiksering, ikke som god byplanlegging eller en god sammenkobling av en ny og en gammel bydel.
Jeg støtter en moderne, radikal ny arkitektur i Bjørvika, jeg støtter nye visjoner og kreative utrykk men jeg vil ha meg frabedt at Bjørvika skal bygges på Gamle Oslo bydels bekostning


Ståle Sørensen
Leder Gamle Oslo Venstre
Medlem byutviklingskomiteen G.O.