La oss snakke om været

Glemt er tidenes mest elendige sommer med nedbørsrekorder over hele sørnorge, glemt er sommerens storflommer i England, glemt er FN klimapanels dramatiske forskningsrapporter. Glemt er Co2 utslipp og glemt er den alarmerende smeltingen av havisen.
Valgkampen er igang og de store partiene ønsker nok en gang å pense oppmerksomheten bort fra hva de er mest elendig i -miljøpolitikk. På tross av at det norske folk viser et sterkt økende engasjement i miljøsaker er det pinlig stille om miljøsaken i landets valgdebatter. Frykter Ap, Frp og Høyre miljødebatten så mye at de heller går i klinsj med hverandre i en enda en runde av den evinnelige gjengangeren, ”huff og huff skal vi virkelig slippe de private til i hjemmetjenesten?”
Vi i Venstre tar miljødebatten imot med åpne armer, vi mener store deler av reduksjonen av klimagassutslipp må tas lokalt. Derfor er miljø vår hovedsak i lokalvalgkampen. At bestemor skal få bestemme selv hvordan og hva slags hjemmehjelp hun skal ha tar vi som en selvfølge, hun er gammel nok til å bestemme selv. Bestemor fortjener bedre og det skal vi i Venstre sørge for at hun får, men vi vil også sørge for at hennes barnebarn kan vokse opp i ren natur i et bærekraftig samfunn. La oss snakke om været –det har vel aldri vært viktigere.


Ståle Sørensen
Bystyrekandidat Oslo Venstre

Sjikane?

Skule Waksvik skriver i Aftenposten 22. august ”Ståle Sørensen kommer med sjikanøse utspill i mediene fordi Ringnes favoriserer de figurative billedhuggerne”.
Dette undrer meg stort. Dersom Waksvik referer til mine uttalelser om Ringnes manglende kunstsyn og kunstforståelse så sjikanerer Christian Ringnes seg selv også. Ringnes har ved flere anledninger omtalt seg selv som en mann med enkel smak og behov av faglig korrektiv og rådgivning i opprettelse av skulpturparken. Er det sjikanøst å viderebringe uttalelser Ringnes selv har tatt i sin munn om seg selv? Waksviks forståelse av at debatten handler om ”for eller imot figurativ skulptur” er også fullstendig skivebom. Jeg som styreformann jobber daglig med formidling av figurativ skulptur, vi har årlige utstillinger på Aker Brygge, Spikersuppa og i en rekke små og store byer i Norge med hovedsaklig figurativ skulptur. Vi har inngående samarbeid med flere private aktører som Selvaagbygg og Cotrax i formidling av figurativ skulptur. Alt dette er ting jeg stolt representerer som formann i billedhoggerforeningen.
Jeg har hele tiden prøvd å argumentere mot Oslo kommunes bevissløse kunstpolitikk i denne saken, at Waksvik ikke har fått dette med seg overrasker meg stort.
Skule Waksvik har fullstendig misforstått Norsk Billedhoggerforenings ærend i denne debatten, dette beklager jeg virkelig, både for debattens del og for hans egen del.

Ståle Sørensen
Styreformann Norsk Billedhoggerforening

Ringnes tåler å bli holdt i ørene

Jeg hadde stor glede av å lese kunsthistoriker Paul Grødvedts raljering over mine uttalelser i debatten rundt Christian Ringnes skulpturpark. Hans innlegg hadde stor underholdningsverdi. Grødvedt starter indignert med ”det har tydligvis gått sport i å trakasere folk for tiden” og avslutter sitt innlegg med å kalle meg en ”kunsthistorisk tulling”. Jeg skal holde meg for god til å kommentere alle Grøtvedts karakteristikker og uttalelser, men hans kronikk med tittelen ”håpløst fra Sørensen” inneholder så mange faktafeil og omtrentligheter at det neppe gavner leseren å seile videre på den galeien.
Denne debatten handler om noe mye viktigere enn Christian Ringnes. Den handler om hvem som skal bestemme over utformingen av det offentlige rom. Den handler om kommunens motvilje til å involvere kunstfaglig kyndige personer i vurdering av utsmykking av det offentlige rom.
Som kunstnere og kunsthistorikere har vi forskjellige meninger og oppfatninger, dette er sunt, det er debatten mellom forskjellige faglige ståsted kunstnere imellom som skaper en faglig diskurs og det er denne diskursen jeg ønsker at kommunen skal legge til grunn for sine avgjørelser. Ordfører Per Ditlev Simonsen viste for alle kommunens manglende kunstpolitikk i Knut Steen saken. Hvor mange tilsvarende saker skal vi ha før kommunen våkner opp? Hvor mange ganger er vi nødt til å ha denne debatten før Oslo kommune forstår at det må settes ned et faglig råd umiddelbart? Både Grødvedt og Dag Hol er velkommen til å sitte i et slikt råd så lenge det sørges for at flere kunstyn enn deres eget er representert. I dagens Oslo styres avgjørelser i for stor grad av rike onkler og en overivrig ordfører uten kunstfaglig ballast, jeg vil gjerne se Hol og Grødtvedts begrunnelse for hvorfor dette er en god vei å gå videre.
Både borgerlige styrte Bergen og rødgrønne Trondheim har klart å lage gode planer for kunst i bybildet og har satt ned kunstneriske råd som vurderer gaver til byen. Trondheim setter sågar av en prosentsats av veibygging til kunstnerisk utsmykking. Oslo som hovedstad har lite å være stolte av når det gjelder dette
Kunst i det offentlige rom er et offentlig anliggende, ikke et privat, derfor ønsker jeg også i fremtiden å holde Ringnes og hans likemenn litt i ørene. Helst uten beskyldninger av å trakasere. Er det trakasering å være kritisk til at 230 mål med offentlig eiendom med et pennestrøk skal omformes utfra en eneste persons personlige smak? Jeg tror faktisk Ringnes helt fint tåler å bli holdt i øra og jeg er iallefall overbevist om at en skulpturpark på Ekeberg vil bli langt bedre med en mer bevisst saksbehandlig fra kommunens side og litt velvilje fra Ringnes. Kanskje denne debatten i seg selv har vært nok til å sette skapet der det hører hjemme?


Ståle Sørensen, styreformann Norsk Billedhoggerforening

Hasj som doping?

Hasj som doping?

Den norsk-gambiske sprinteren Jaysuma ”Jays”Saidy Ndure avla en positiv dopingprøve etter å ha vunnet kongepokalen i friidretts NM. Prøven viste positivt utslag på cannabis. Ja Cannabis! Jeg aner ikke hvor mye dopingjegerne faktisk vet om de stoffene de forbyr, men å bruke cannabis for å gjøre seg bedre egnet til å løpe fort er like dumt som å drikke en halvliter Whisky for å slå Kasparov i sjakk.
At Jays kan bli straffet for å ha vært offer for passiv røyking av hasj, slik han selv hevder ,viser vel bare at det er noe riv ruskende galt med regelverket. Doping betyr vel at man benytter et kunstig middel for å bedre sine evner og på den måte jukse seg til en seier, ikke det totalt motsatte. Hva om Jays hadde hatt promille og en dundrende hodepine, ville han da osgå blitt tatt for doping?
Når ble det dopingjegernes ansvar å sørge for at folk ikke ruser seg i sin fritid?


Ståle Sørensen
Listekandidat bystyrevalget Oslo 07

Hva er Ringnes kunstsyn?

Dag Hol hevder i Aftenposten 12. august at underskrevne, Jan Kokkin, Ina Blom, Stein Rønning og andre kritikere av Ringnes skulpturpark viser liten respekt for Ringnes kunstsyn og initiativ.
Dette er et høyst bemerkelsesverdig utsagn og jeg venter i spenning på Dag Hols videre utredning om Christian Ringnes kunstsyn. For hva er egentlig hans syn på kunst? Hva er hans kunstfaglige grep og utfra hvilke kunstutrykk og kunsthistoriske forståelse bunner egentlig selve ideen om en skulpturpark på Ekebergåsen? Hva vil Ringnes med kunsten han viser frem?
Dersom Ringnes selv kan tillegges et kunstsyn så er vel dette i beste fall basert på 1800 tallets rådende tankegang, ikke samtidens.
Min kritikk har hele tiden vært fundert i at det er fraværet av kunstfaglige visjoner, argumenter og kunstsyn som her er problemet, både fra kommunen og Ringnes sin side.
Dag Hol klistrer i sitt innlegg Ringnes på ufortjent vis til et fluepapir av prominente samlere med visjonære kunstsyn som overgikk samtidens kunstfaglige ekspertise. Både vår hjemlige Rolf Stenersen og Englands Charles Saatchi er slike private aktører som har fått en vesentlig plass i kunsthistorien p.g.a sine vågale innkjøp og valg. Ringnes er foreløbig milevis fra denne ansamlingen av personer og hans private utsmykkingstrang av 230 offentlig mål Oslo kommune er foreløbig fundert utfra hans likviditet og ”sosiale ansvar”, ikke hans eventuelle visjonære kunstsyn. Kommunen har til nå vist liten iver i å gi parken en kvalitativ vurdering som Ringnes selv ikke kan gi og det er Oslo kommune som må ta det fulle ansvar for manglende faglig vurdering av parkens innhold.
Det synes derfor urettferdig og lite tillitsvekkende av Dag Hol å gi Ringnes nye egenskaper kun for å slå fast at han selv er for private gaver og kritisk til kunstneriske råd.
Jeg er også for private gaver, men mener gavene må forstås utfra en kvalitativ vurdering, ikke kun en økonomisk, slik Oslo kommune her legger opp til.
Det ville hjulpet at giveren av gaven kunne vise til en god kunstnerisk merittliste, men det ville allikevel ikke rokket under tanken om et kunstnerisk råd. Dette er et offentlig rom som tilhører Oslos befolkning og en utvelgelse må følge grunnleggende demokratiske prinsipper, til beste for den frie kunstneriske konkurransen. La oss nå inderlig håpe at byrådet og Oslo kommune har hørt alarmbjellene i kjølvannet av denne debatten og at det sørges for at en skulpturpark på Ekebergåsen blir en kvalitativ berikelse for Oslo og Norsk kunstliv, ikke bare en besparelse for Oslos skattebetalere.

Ståle Sørensen styreformann Norsk Billedhoggerforening

Hvem gir hvem en gave?

I debatten rundt Christian Ringnes skulturpark på Ekebergåsen har det kommet mange underlige utsagn. Christen Sveaas har kommet ut av skapet som Ringnes fremste våpendrager og støttespiller og har både i debattsidene i Aftenposten og i en direktesendt radiodebatt med underskrevne gått langt i å harselere med de som er kritiske til Oslo Kommunes håndtering av saken som kan gi Ringnes udemokratisk utøvermakt over 230 mål med kommunal eiendom. Sveaas mener vi alle bør slutte og sutre og heller applaudere over Ringnes giverglede.
Jeg vil heller snu det på hodet og spørre hvem som gir hvem en gave. At Christian Ringnes får tillitt av Oslo kommune til å utforme 230 mål med offentlig friareal utfra egne visjoner og kunstsyn er da vitterlig en gave av dimensjoner til Christian Ringnes?
Christian Ringnes får et enormt lerret av Oslo kommune i form av et friareal, han stiller selv kun med maling og ideer. Dette får han med bakgrunn i penger og bekjentskaper, ikke pga hans faglige integritet, storslåtte kunstneriske samling eller visjoner. Kan det være at kunstnerne selv har noen tanker om hvordan vi bør utforme det offentlige rom?
I arkitektur finnes det regler, byggesaksprosesser, anbudsregler, faglige råd og profesjonelle etater. Et tilsvarende grep for oppsetting av et bygg som en ”gave til byen” ville rett og slett vært ulovlig.
I ettertid opplyser Christian Ringnes at han skal sette ned et kunstnerisk råd for å bedømme arbeidene. Jeg vil stille spørsmål med hvorfor han da allerede har kjøpt inn 25 av de 100 skulpturene han ønsker satt opp. Hva i all verden var poenget med dette kjøpet hvis det han egentlig ønsker er en kunstnerisk vurdering?
Oslo kommune med Høyre og ordfører Per Ditlev Simonsen i spissen har tidligere vist en arrogant og lite tillitsvekkende holdning til kunst i det offentlige rom. Simonsen tok seg til og med den frihet å hoppe bukk over all alminnelig saksgang og faglige råd og plukket selv ut Knut Steen til å utforme den etterlengtede Olav V statuen. Vi kjenner alle enden på den visa. En kunstner ble holdt for narr av ordføreren og flere millioner med kommunale skattekroner ble sølt bort. Oslo kommune har ikke vist noen evne å skille en kunstbyråkrat og en skapende profesjonell billedkunstner. Resultatet er at såkalte kunstneriske råd i Oslo kommune består av kunstneriske alibier i form av byråkrater uten virkelig kunstutdannelse.
Jeg ønsker flere av Christian Ringnes sitt kaliber. Jeg ønsker en kø av rike, velmenende millionærer som ønsker å sette sitt preg på byen, men jeg ønsker også en kommune som setter et høyt faglig nivå i høysetet. En kommune som setter anbudsrunder, demokratiske prinsipper og kunstnerisk skjønn i høysetet. Jeg ønsker en kommune som bruker kunstnere som rådgivere i slike saker. Jeg ønsker en kravstor kommune det skal være en ære å gi til.
Offentlige skulpturer blir stående i flere hundre år og kan være viktigere for byens identitet enn byens bygninger. Er det da riktig at disse avgjørelser fattes på en slik lemfellig måte som i dagens Oslo?

Ståle Sørensen
Styreleder Norsk Billedhoggerforening
Listekandidat for Venstre i bystyrevalget