Flytt sykehuset til Sundland

Professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo Erling Dokk Holm har ved flere anledninger hyllet byutviklingen i Drammen. Siste anledning var når sykehusplanene på Gullaug fordunstet som et Fata Morgana og virkeligheten innhentet Gullaugtilhengerne. Erling Dokk Holm peker i likhet med Høyre og Venstre på at den eneste farbare vei er et sykehus i Drammen by.
Dokk Holm skriver i en kronikk i DN at sykehus er viktige byutvikingsbrikker. Store bygg som byen skal bygges rundt, ikke politiske forhandlingbrikker som plasseres midt mellom folkerike kommuner som resultat av kompromiss.
Dette er tanker vi i Venstre deler fullt ut. I tillegg til å være et sykehus kan også Drammen sykehus være en motor i byutviklingen, en kile som settes inn for å skape en ønsket miljøvennlig og sentrumsnær byutvikling.
Drammen Venstre ønsker en fortettning rundt de store kollektivknutepunktene, en tettere, mer intim og levende bykjerne og en strengere markagrense som en grønn ramme rundt byen. Å plassere et nytt sykehus i Nedre Eiker bryter mot alt det vi ønsker med Drammen. Et sykehus vil trekke handel og arbeidsplasser ut av bykjernen og legge til rette for videre utvikling av bilbaserte kjøpesentre utenfor Drammen kommune.
Ved å legge sykehuset der det er nå får vi en ønsket stedsutvikling hvor arbeidsplasser ligger sentrumsnært til. Men en utbygging byr på store utfordringer både i henhold til eksisterende naboer og verneverdig bebyggelse. En aktiv byggeprosess side om side med sykehusdrift kan også by på store utfordringer for medarbeidere og pasienter ved sykehuset.
Venstre ønsker derfor en mulighetstudie av å legge sykehuset på Sundland. Sundland ligger like sentrumsnært som dagens sykehustomt. Sundland har muligheter for etablering av en egen jernbanestasjon og ligger i umiddelbar tilknytning til bydelen Union. Sundland er også omrammet av Gulskogen kjøpesenter i vest som i sin nåværende form ligger løsrevet fra sentrum og ikke fungerer som et positivt element i sentrumsnær byutvikling.
En sentrumsutvikling rundt et stort sykehus i kombinasjon med tilhørende kontorer og boliger vil kunne skape en fantastisk ny sentrumsakse fra Gulskogen senter mot Union og videre inn mot sentrum. Drammen Venstre ønsker også å etablere en bybane. En bybane kan gå som en sløyfe om sentrum og et oppgradert Strømsø til det nye sykehuset på Sundland.
Det gamle sykehuset på Bragernessiden kan omgjøres til boliger, hotell eller kontorer og salget av dette bygget kan være med å finansiere et nytt sykehus på Sundland.
Jeg er overbevist om at professor Erling Dokk Holm vil elske disse planene, men mest av alt er jeg overbevist om at Drammenserne vil elske sin egen by enda mer om vi kan få til en slik byutvikling av Sundland.
Vi i Venstre ønsker på ingen måte å trenere sykehussaken, vi ønsker fortgang i planene. Vi ønsker en likeverdig vurdering av både Sundland og dagens tomt som alternativer. Vi ønsker en faglig vurdering og spille på lag med de ansatte ved sykehuset. Men når alt kommer til alt gjør Drammen by en stor feil om man ikke nå benytter anledningen til en skikkelig mulighetstudie i å få til et fantastisk nytt sykehus på Sundland.

Ståle Sørensen bystyrekandidat for Drammen Venstre, valg 2011

Bevar byens vakre gulv

Drammen kommune har brukt millioner på opprustning av Bragernes Torg, gågatene og nå sist Strømsø torg. Pengene har i stor grad gått til et bedre bygulv, til fortaustein, heller og brustein.
Vi i Venstre mener dette har vært vel anvendte penger. Å satse på brustein i byens gateforløp skaper en vakker omramming av byens bygninger og en historisk sammenheng i et variert arkitekturhistorisk landskap. Alle som har vært i Bergen og har opplevd hvor vakkert det er med brusteinsbelagte gater og hva de tilfører i opplevelsen av byens helhet og historie vet hva jeg snakker om.
Alle som opplever Bragernes Torg og nye Strømsø Torg og vil forstå det samme.
At enkelte nå foreslår å fjerne det historiske brusteinsbelagte området rundt Bragernes kirke med asfalt er å forstå som historisk vandalisme. Politikere og folk må sørge for at etater og fagpersoner som opptrer som vaktmester Narvestad i møte med ufunksjonelle hindringer, ikke får fritt spillerom.
Vi i Venstre vil verne byens historiske gulv, fornye gågater med nye gatestein og gjenskape historiske brusteinsbelagte gater.
Byen er ikke bare et funksjonellt sted, men også en opplevelse for oss som bor her og de som ønsker å besøke den. Glemmer vi å ta vare på de historiske sidene ved byen vil den også miste mye av sin sjel.

Ståle Sørensen
Leder Drammen Venstre
Bystyrekandidat valg 2011

Gjenreis yrkesfagene!

Frafallet i videregående skole presenteres som et av vår tids største samfunnsproblem.
Hver tredje elev dropper ut av videregående skole, Frafallet er størst blant gutter på yrkesfag.
Vi må ha tro på ungdommen. At ungdommen fatter gjennomtenkte og velbegrunnede valg. Når to av tre forlater videregående skole så er dette altså velbegrunnet, på tross av at man risikerer å stå uten jobb. Statistikk viser at sjansen for å havne utenfor arbeidslivet er mye større dersom man ikke gjennomfører videregående utdanning.
Venstre tror grunnlaget for læringsglede og mestringsglede legges allerede på barne og ungdomsskolen. Elever som faller utenfor finner ofte lite glede i de teoribaserte fagene. De praktiske fagenes posisjon i grunnskolen er altfor svak. Altfor ofte behandles fag som kunst, håndverk og sløyd lemfellig og vilkårlig.
På tross av at samfunnet bygges daglig av håndverkere og formgivere så gis ikke håndverksfagene i grunnskolen status, betydning eller faglig påfyll som nødvendig.
Istedenfor å se på håndverksfagene som et ”artig tilskudd” til øvrig fagplan kan vi begynne å se på håndverksfagene som en grunnpilar i forståelsen av samfunnet.
For praktisk motiverte elever er det mulig å lære både matematikk, fysikk og engelsk gjennom praktiske øvelser ved sløydbenken. Gjennom utøvende kunstfag kan man lære norsk, historie, geografi og mange andre fag. Det finnes like mange muligheter som kreative lærere og elever, dersom frihet gis til den enkelte skole.
Istedenfor å sidestille håndverksfagene må vi integrere de.
Problemet fortsetter når elevene søker seg til yrkesskolen hvor de tror de endelig skal få prøve ut sine interesser og ferdigheter. Istedenfor at man kastes ut i praktiske øvelser, settes man nok en gang ved den gamle kjedelige skolebenken, bare denne gangen med enda mindre oppfølging, høyere krav og større ansvar for egen læring.
Det kan da virke som et fornuftig standpunkt for et ungt menneske å avslutte eutdannelsen og forsøke å skaffe seg en praktisk jobb istedenfor.
Regjeringen fremmer nå en rekke forslag som plaster på såret. Men for å gjøre noe med problemet må vi gjøre noe med hele studieforløpets holdninger til de praktiske fagene. Vi må gjenreise statusen til håndverkeren.
Vi må sørge for mer praktisk arbeid ved videregående yrkesskoler samt læring av teori gjenom praktisk arbeid i grunnskolen.
Venstre vil sørge for flere lærlingeplasser, mer bedriftsutplassering og involvering av privat næringsliv i det videregående utdannelsesforløpet.
Vi må vri fokus fra karakterer til motivasjon, fra pugging til praktisk arbeidslyst. Til det trengs en grunnleggende holdningsendring som må gjennomsyre hele utdanningsforløpet.
Vi politikere kan være med å endre dette, men det som må til er en fullstendig helomvending av Gudmund Hernes reform 94. Arbeiderpartiet har gjort yrkesfagene til annenrangs utdanning. Nå må vi på nytt gjenreise yrkesfagenes stolthet!