Grov humor og politikk

Varaordfører Rita Ormbostad(H) i Møre og Romsdal skrev på sin Facebookside etter Stella Mwangis seier i Grand Prix: ”Ska kvæss mæ et spyd og handel bongotrommå t Dusseldorf”. Og videre: ”Gi mæ sama å moskusa! Æ syns d e d vi ska sæll å itj at vi har åpne asylmottak”.
Den ene politiske korrekte forståsegpåer etter den andre tropper opp for å fordømme i etterkant. Likestillingsmyndighetene har vært på banen, moderpartiet Høyre tar full avstand og den ene politikeren etter den andre tropper opp og ”tar avstand”.
Tar avstand fra hva da? Man tror vel ikke i sin villeste fantasier at dette er uttalt på ramme alvor av en Høyrepolitiker? Det er vel ikke innlegg i et politisk resonement? Rita Ormbostad uttaler selv at det hele var ment humoristisk.
Har ikke humor den respekt at den skal behandles på alvor –som humor? Når uttalelsene er ment humoristisk så må man kritisere utfra den konteksten, når uttalelsene er ment politisk så får man kritisere utfra den konteksten. En kritikk av varaordføreren bør derfor være at hun har særdeles grov og dårlig humor. Jeg synes det var festlig. Politisk er det selvfølgelig avskyelige holdninger, men når dette fremmes i sin rette sammenheng; som humor, så må jeg innrømme at jeg syntes det var morsomt.
Tror storparten av det norske folk hadde åpnet latterdøra dersom samme tekst ble fremført på Nytt på Nytt en fredagskveld. Hvor er forskjellen da til Facebook en lørdagskveld?
Det mest alarmerende i denne saken er ikke varaordførerens uttalelser, men hvordan presse, politikere og mediafolk jakter i samlet flokk .
Hva slags politikere får vi når alt de sier kan tas fullstendig ut av sin opprinnelige kontekst og brukes mot de?
Vi i Norge har en stolt tradisjon for at de folkevalgte er av folket. Det er vanlige folk som tar på seg verv for å styre felleskapsverdiene. Vanlige folk med vanlige problemer og vanlig grov humor.
Jeg synes vi skal fortsette denne stolte tradisjonen og det innebærer at vi må være overbærende. Det kan godt være Ormbostad har jaget bort en del velgere med sin humor, men det får bli hennes eget problem. For egen del har jeg større problemer med hennes skriftlige norsk i form av fonetisk dialekt og hennes manglende forståelse av norsk fauna.
Jeg tar selvfølgelig sterkt avstand fra enhver form for rasisme og som Venstrepolitiker har jeg stor troverdighet på det området. Jeg tar også avstand fra mobbing. Men den som føler seg mobbet må noenganger legge bredsiden til dersom den såkalte mobberen insisterer på at det overhode ikke var ment ondskapsfullt, men som humor. Å bruke mobbe og rasismestempelet i denne sammenheng er intet annet en hersketeknikk.



Ståle Sørensen
Frittalende Venstrepolitiker gjennom mange år.