Fildeling er fremtiden

Bjarne Buset i Gyldendal forlag og en rekke andre kulturaktører er ikke nådige mot Venstres nye fildelings og opphavsrettspolitikk. ”Populistisk” lyder omkvedet i Busets innlegg i Aftenposten 18. april.
Fjernere fra virkeligheten og Venstres bakgrunn for å fremme sin uttalelse kommer man vel ikke. For mens aktører i plateselskaper, forlag og komponistforeninger limer seg fast til fortiden og ifølge Buset støtter opp om keiser Giske, har vi i Venstre en annen forståelse. Særlig populært er det aldri å være førstemann som sier at keiseren er kliss naken, og populisme er det vel ingen i det berømte H.C Andersen eventyret som beskyldte den lille frittalende gutten for. Andre kraftutrykk mottas derimot med takk.
For når kopieringsmaskinen kom trodde alle at boka skulle dø, når lirekassene kom trodde alle at pianospillerne skulle miste sin jobb. Når kassetten kom trodde alle at musikkbransjen skulle forsvinne, når videoen kom trodde alle at kinoer ville bli lagt ned. Kulturlivet har til alle tider vist en enorm evne til å ta opp i seg ny teknologi og fornye seg i forhold til denne. Både Kopinor og Kassettavgiftsfondet er eksempler på hvordan ny teknologi har blitt møtt instrumentellt for å sikre kunstnere vederlag.
Det er også en myte at fildeling ikke fører til inntekter for kunstnerne. Fildeling fører til at musikk spres til flere og mange kjøper også orginalverket. Fildeling skaper større interesse for å se musikken live på konserter og festivaler. Aldri har vel Norge hatt flere musikkfestivaler enn nå –det i en tid hvor ungdommen deler filer gratis på internett.
Fildeling foregår i dag i omfattende grad og ingen har funnet et middel for å stoppe det. Alternativet til Venstres legalisering er ikke at fildelingen opphører, men at et forbud uten mulighet for å håndheves opprettholdes, kunstnere får ikke mer vederlag av dette.
Morgendagens fildeling er ikke slutten for komponistyrket, men starten på en ny æra.
Venstre krever som forutsetning for en legalisering at kunstnerne skal få vederlag for sine kunstverk, i en ny teknologisk virkelighet må dette foregå på en ny måte. Vi er villige til å se på flere løsninger. En løsning er å legge en avgift på bredbånd som i sin helhet tilfaller de som lastes ned fra nettet. Pengene kan f.eks fordeles ut som arbeidstipender slik som 5% fondet blant billedkunstnerne. Musikerorganisasjonene vil dermed selv i større grad fordele penger ut fra en kunstnerisk forsvarlig fordelingsnøkkel. Venstre ser også på en rekke andre metoder for å sikre kunstnerne vederlag. Istedenfor å sette seg på bakbeina i møtet med en ny tid ville det vært fint om vi i felleskap arbeidet med å finne gode løsninger som sikrer kunstnere lønn og et samfunn der kultur og kunnskap er fri og tilgjengelig for alle på like vilkår.
Internett og fildeling er fremtiden. Historien vil vise at begge vil bringe det frie ord og tanke i kulturen videre. Boktrykkerkunsten og det grafiske blad var første fase i en demokratisering av kulturen, nå tar vi et steg videre. Kunsten er tatt ned fra sokkel og spres ut til folket, ord og musikk deles og distribueres i en fart vi aldri tidligere har sett. Istedenfor å se på dette som et problem bør kunstnere, forlagsbransje, film og platebransje omfavne den nye virkeligheten og finne løsninger på den, uten bruk av generellt forbud, slik vi i Venstre forsøker.