Innvandrerstopp i Groruddalen eller Gamle Oslo?

Olav Thon har nettopp investert store summer i en ny basar i bydelen vår, med tilhørende luksusleiligheter og eksotiske butikker. Det store salgsargumentet er nettopp nærheten til et av Norges mest innvandrertette områder og «opplevelsen av eksotiske matvarer» samt «folk med andre kulturer». Mens man i Gamle Oslo omfavner det nye flerkulturelle samværet, så legger noen opp til en helt annen strategi i Groruddalen
Byrådspartiet Fremskrittspartiet ønsker nå å innføre en innvandringstopp i Groruddalen, de mener det har blitt for mange innvandrere der.
Om dettte er klokt eller ikke får folk flest avgjøre, men jeg mener at dette utsagnet fra Frps årsmøte vitner om at Frp kun ønsker å fokusere på de negative sidene ved innvandringen, at de ønsker å spre et budskap om innvandre som et problem for Oslo.
Jeg skal være den første til å innrømme at gettoer er negativt og at vi for all del bør unngå gettoer. Spørsmålet blir; hva er en getto? Dersom 30% av befolkningen er av innvandrerbakgrunn, så innebærer dette som regel at de kommer fra 60 forskjellige land, fire forskjellige himmelstrøk, har en variasjon av religioner, matkulturer, interesser og familieforhold.
Hvordan dette kan være en getto forstår jeg ikke, det er isåfall en multikulturell og etnisk variert getto. En «verdensgetto». De eksemplene vi har av gettoer fra land som Frankrike, Tyskland og England består av store drabantbyer stort sett preget av monokulturer, her er det befolkning fra ett land og en kultur, med en religion som har slått seg sammen.
Gettoer er negativt, det samme må da den norske gettoen på Røa være, vil Fremskrittspartiet snart komme med et forslag som regulerer hvor hvite, etniske nordmenn bosetter seg? Eller hva med den svenske gettoen i Brugata?
Vi lever i en folkevandringstid, vi lever i en tid med globalisering og hurtig omstilling. Morgendagens vinnerkulturer og vinnerland er de som klarer å møte denne nye tiden på en positiv måte. Dette gjelder i alt vi gjør fra bydelspolitikk til hvordan våre store selskaper opererer.
Globalisering er grunnleggende positivt, men innebærer at vi blir stilt ovenfor nye store utfordringer. Fremskrittspartiet, AP, RV, SV og Senterpartiet vil på hver sin måte kjempe imot globaliseringen. SV imot en internasjonal økonomi, Fremskrittspartiet imot folks rett til å flytte over landegrensene.
Venstre møter den nye tids utfordringer med en positiv grunnholdning, vi vil at innvandringen skal gjøres til en ressurs for Norge og at Norge skal være et land som vinner på globaliseringen. Norges eldste parti er også det mest fremtidsopitimiske og moderne. Se på våre nye landsmenn som en redning, ikke et problem. Gjør som Olav Thon slik han har gjort med sin Basar på Grønland; omfavn den nye tiden og bruk den til beste for deg selv og andre!
Mens SV og Frp på hver sin måte møter globaliseringen og innvandringen med å stikke hodet i sanden så møter Venstre den med et åpent, kritisk , men positivt sinn. Historien vil vise hvilken strategi som var rett. Jeg er ikke i tvil


Ståle Sørensen
Leder Gamle Oslo Venstre
og beboer i en «verdensgetto»