Stilltiende enighet i formannskapet

Drammen Venstre har ingen plass i formannskapet, dette skyldes en for dårlig valgoppslutning ved forrige lokalvalg (2007). Meningsmålinger og prognoser plasserer oss langt høyere enn resultatet i 2007 og mye tyder på at Venstre kan ta en plass i formannskapet etter valget i 2011. Dette vil innebære at folkemeningen blir bedre representert og langt utenfor Venstres eventuelle valgoppslutning.
For gang på gang ser vi en totalt samstemthet og unison stilltiende enighet i formannskapet. Det er enighet om en stille rasering av byens opprinnelige bevaringsverdige trehusbebyggelse gjennom en rekke utbyggings og rivningstillatelser gitt de siste fire årene. Det er også enighet om at havnevesenet skal kunne skalte og valte med byens beste tomter og gradvis utvide havnearealet gjennom stykkevise dispensasjonssøknader og uten en overordnet plan som sikrer at noe av havnefronten benyttes til bolig og annen næring.
Det kan godt være det er et flertall for denne politikken blant Drammens befolkning, men det er neppe et enstemmig flertall slik det gang på gang er i formannskapet. Når havna søker en dispensasjonsøknad om å utvide sitt tankanlegg med tre nye siloer skjer dette med en enstemmig flertallsavgjørelse i formannskapet. På tross av sterke innsigelser fra mange av byens innbyggere.
Et større Venstre ville sikret også disse innbyggerne en verdifull stemme i demokratiske beslutninger.
Et større Venstre i Drammen er ikke bare viktig for bedre gjennomslag for Venstres politikk, men som et nødvendig korreks til et formannskap med demokratisk underskudd og hvor en usunn kollegial stemning har fått sette seg i rådhusveggene.

Ståle Sørensen
Bystyrekandidat, Leder for Drammen Venstre

Ikke hør på Fosnes Hansen

”De som er opptatt av kulturpolitikk bør stemme taktisk ved høstens valg, uansett hvilken politisk grunnholdning man måtte ha ” , teksten er ikke en spøk, men står skrevet med store bokstaver, og sitatet er underskrevet forfatteren Erik Fosnes Hansen på websiden kulturløftet.no
Hans oppfordring til å stemme rødt følges av flere lignende underlige utsagn.
Under sitatet har en rekke fremtredende norsk kunstnere, forfattere og skuespillere skrevet under et opprop imot Frps kulturpolitikk og for fortsatt støtte til Kulturløftet. Det fremgår ikke noe sted at Fosnes Hansen er Ap-medlem, og nær venn av Trond Giske.
Her er det kona til såpefabrikanten som anbefaler sjampo, ikke frøken Tilfeldig på gata.
AP bruker kulturlivets angst for Frp rått og kynisk for å skremme velgere over til sin side, de benytter vår alles felles fiende som en skjult inntekt for egen politikk. Det blir som å høre Bush sine berømte ord ”either you are with us, or you are against us”.
Det finnes flere dimensjoner i norsk politikk enn mørkeblå populisme på den ene siden og sosialdemokratiske markedsføringstriks på den andre. Kampanjen unnlater å fortelle at samtlige partier på Stortinget i det store og hele støtter vesentlige grep av kulturløftet og at de to vippepartiene på borgerlig side totalt avviser en regjering med Frp. Å tro at velgerne enten må velge mellom Frp eller de rødgrønne blir like fordummende som den utenrikspolitikken Amerika har styrt etter med Bush i førersetet. Det er ikke slik at man enten er ”good guy” eller så er man ”bad guy”.
Jeg håper inderlig at alle som har skrevet under oppropet faktisk støtter Giske som kulturminister og ønsker Ap i førersetet de neste fire år og ikke har valgt å skrive under oppropet av angst for Frp. Jeg håper de stemmer AP etter en dyp personlig overbevisning og ikke fordi de her føres bak lyset av en kampanje med hensikt å polarisere norsk politikk til det ugjenkjennelige.
Et valg av politisk parti er et viktig valg og det handler om din egen samvittighet, din politiske overbevisning og hvilke saker du setter høyest. Dette er ikke en folkeavstemming for eller imot Frp –det er et Stortingsvalg. Dersom dine meninger ikke fremføres av dine meningsfeller på Stortinget, men av de som roper høyest på ulven og bruker frykt som retorikk, er det demokratiet, og du selv, som blir skadelidende.
Fremskrittspartiets kulturpolitikk har overhode ikke flertall i dagens Storting og vil ikke ha det i det neste, akkurat som Frps overbudspolitikk eller mangel på miljøpolitikk ikke har flertall. Frp er nedstemt på de fleste områder og vi i Venstre vil være med å sørge for at de er nedstemt de neste fire årene også.
Godt valg og stem for all del utfra egen overbevisning –uansett hva du til slutt velger.


Ståle Sørensen
Billedkunstner og Venstremedlem

AP ønsker et stort Frp

Det blir mer og mer tydelig for alle oss som driver valgkamp; Arbeiderpartiets strateger ønsker et stort Fremskrittsparti!
Ved å fokusere på Frp som hovedmotstander i valgkampen unngår man fokus på de andre partiene. Siden folk flest faktisk ikke ønsker seg Frp i regjeringskontorene er teknikken å skremme velgere over til Ap. De andre mobiliseres over til Frp på bekostning av Høyre. Ap unngår dermed å diskutere alle de gode løsningene som ligger mellom APs foreldede sosialdemokratiske verdensyn og Fremskrittspartiets populistiske politikk. Vi får en Jens mot Jensen debatt som både er fordummende og lite relevant.
Et Storting bestående av et sterkt Frp og et svakt Høyre vil ikke gi en Høyre-Frp regjering. Dette vet AP. Arbeiderpartiets strateger har skjønt det vi i Venstre hele tiden har forsøkt å si; det mest realistiske alternativet til en sosialistisk regjering er en regjering bestående av Høyre, Krf og Venstre. Dersom disse tre partiene blir samlet større enn Frp alene ligger det til rette for en Sentrum- Høyre regjering. En slik regjering kan søke vekslende flertall i Stortinget fra sak til sak slik Bondevik 1 og Bondevik 2 regjeringene gjorde.
Det er en slik regjering Stoltenberg frykter mest da dette er det eneste reele regjeringsalternativet som ikke inkluderer AP. Aps teknikk er å gi urokråka Frp på borgerlig side mest mulig makt for på den måten å styre videre alene.
En regjering bestående av Høyre og Frp uten Venstres stemme er helt urealistisk på lengre sikt da den er nødt til å søke politisk støtte hos Venstre. Vi vil kreve en miljøpolitikk, en skolepolikk og en velferdspolitikk som ikke er forenlig med Frps program.
Velgere som ønsker et ikke-sosialistisk regjeringsskifte uten Frp bør stemme Venstre. Vårt løfte til velgerne er klart; vi går for et regjeringskifte uten Frp!

Ståle Sørensen
Fylkessekretær Buskerud Venstre

Folk flest stemmer ikke Frp

Det er trist at Vigdis Scüller leser mitt leserbrev slik hun gjør.
Jeg tilegges av henne en holdning jeg overhode ikke har og det kan synes som Scüller selv faktisk ikke har forstått intensjonen med mitt innlegg. Vigdis Scüller skriver bla: ”Med en slik ovenfra og nedad holdning til alle oss vanlige mennesker som ikke er ”kunstnere, samer, innvandrere eller forskere, er det ikke rart Venstre vaker ved sperregrensen”
Jeg undres i hvilken grad innvandrere og samer ”ser ned på folk flest”? Og I hvilken grad man kan kalle seg en del av en elite i den grad man har en kunstutdannelse eller bedriver forskning? Poenget mitt er at utrykket ”folk flest” ekskluderer en del fra det gode selskap, nettopp slik Frps politikk gjør i praksis. Scüller underbygger for meg denne teorien, men snur det hele på hodet. Fremskrittspartiets politikk innebærer et reelt angrep på en del grupper som idag ikke står særlig sterkt i velferdsamfunnet.
Kunstnere i Norge er feks en lavtlønnsgruppe, en gruppe som i liten grad innehar samme trygderettigheter som folk flest, det er en gruppe som er under sterkt press juridisk og økonomisk i forhold til velferdsordninger, visningsvederlag og generelle rammetilskudd fra stat og kommune. Den nylige Kunstnerundersøkelsen fra Telemarksforskning som nå er under evaluering av departementet viser at kunstnere de siste tyve årene har fallt kraftig tilbake i forhold til samfunnets generelle lønnsutvikling, på tross av økt salg av kunst i samfunnet generellt.
Fremskrittspartiets program og retorikk er et gjentagende angrep og en mistenkligjøring av de nne yrkesgruppen. På lignende vis angriper Frp andre grupper i samfunnet som står svakt juridisk og økonomisk, slik som alenemødre, sosialhjelpsmottagere og folk med forskjellige trygdeytelser.
Jeg ønsket i mitt innlegg å poengtere at Frps slagord ”For folk flest” aldri har vært ment å gjelde alle, men nettopp et snitt av mennesker som består av store velgermasser som egentlig har det veldig bra.
Jeg tror vi som er som folk flest og som stemmer Venstre kjennetegnes av det samme, vi har det bra, men vi klarer å løfte hodet litt i solidaritet med de som trenger det mest, de fattigste. Vi klarer også å lage ordninger som tilpasses enkeltindividet uten å stigmatisere en hel gruppe. Vi ser at ordninger som gavner kunstnere eller forskere også ofte gavner samfunnet.
Jeg stemmer Venstre fordi jeg anser det for å være et parti som styrer uavhengig av særinteresser, et parti som ikke snakker folk flest etter munnen, men retter sin politikk etter de aller svakes te i samfunnet. Nettopp slik skal et parti for folk flest –og alle andre, være.


Ståle Sørensen sekretær Drammen Venstre

For folk flest –et glimrende slagord

Jeg vil gjerne gratulere Fremskrittspartiet med glimrende valg av valgkampslagord. ”Fremskrittspartiet – for folk flest” beskriver på en innlysende måte partiets politikk og det er vel det vi har slagord til, - å klargjøre et politisk ståsted?
Frp sier at deres politikk er for ”folk flest”, altså ikke alle. Er jeg en universitetsutdannet forsker vil jeg nok ikke benevnes som ”folk flest”, heller ikke hvis jeg var en kunstner, en same, en innvandrer, en handicappet, en norsk-pakistaner, en alenemor, en sosialhjelpsmottager, en narkoman, en millionær, et geni etc. Utrykket ”folk flest” utelater ganske enkelt alle som ikke er helt som ”oss andre”. ”Folk flest” er et utrykk som deler samfunnet inn i ”oss” og ”de andre” og slagordet beskriver hvordan Fremskrittspartiets politikk utelater en del grupper av sitt gode selskap og skaper en rå politikk som gjør det ekstremt vanskeligere for mange minoritetsgrupper i Norge.
Det synes jeg faktisk er fantastisk at Frp klarer å beskrive med et ganske enkelt slagord. Gratulerer

Ståle Sørensen
Drammen Venstre

Til kamp mot radikal islam og Frp

Siv Jensen hever fanen og går til kamp mot radikal islam, en kamp som ifølge henne selv er like viktig som kampen mot nazismen.
”Som liberalist prioriterer jeg å kjempe imot totalitære ideer og bevegelser” hevder Jensen og drar sammenligningen med både nazisme og kommunisme.
Man kan undre seg over hvordan Jensen kan kalle seg liberalist så lenge Frps politikk er en blanding av økonomisk liberalisme og sosialpolitisk autoritær politikk. Fremskrittspartiet er som kjent nektet medlemskap i den internasjonale sammenslutningen av liberale partier (Liberal International) på grunn av deres manglende liberale ideologi. Det norske medlemmet i denne foreningen heter Venstre og Unge Venstre.
Fremskrittspartiets liberale ideologi starter positivt i synet på markedet, men stanser der den blir aller viktigst: i synet på enkeltmenneskets iboende rettigheter uavhengig av religion, gruppe og rase.
En liberal ideologi støtter minoriteters rettighet til å leve ut sine liv utfra sin egen kultur. Fremskrittspartiet har gjort det som sitt varemerke å begrense innvandrereres muligheter til å dyrke sin egen kultur og religion.

Siv Jensen og Fremskrittspartiets kamp mot radikal islamisme og autoritære tankesett er en kamp som vi i Venstre støtter fullt ut. Kampen mot det autoritære, kvinneundertrykkende og udemokratiske tankesettet man idag finner i store deler av den arabiske verden er en kamp vi i Venstre ønsker å gå i førersetet for å vinne.
Men i motsetning til Frp tror vi ikke man kan bekjempe en autoritet med en annen, vi tror ikke radikal islamisme blir mindre ved at Frps lokalpolitikere i Oslo nekter muslimer å starte sin egen privatskole. Vi betviler sterkt at radikal islamisme blir skadelidende ved at norske moderate muslimer nektes å vise sitt religiøse ståsted ved å nektes bruke hijab i skolen. Vi tror ikke prestestyret i Iran skjelver ved at Frp i Norge ønsker å innskrenke en rekke demokratiske rettigheter for innvandrere som har flyktet til demokratiet fra det samme prestestyret.
Fremskrittspartiet kjenner fortsatt ikke forskjell på å barbere seg og skjære av seg haka, det er trist, for vi i Venstre kunne trengt en ekte liberalistisk støttespiller i kampen mot autoritære regimer.


Ståle Sørensen
Sekretær Drammen Venstre

Islamiseringen av Norge

Nok en gang tyr Frp til innvandringskortet. Når meningsmålingene er i oppoverbakke og partiet sliter med en særdeles lite troverdig politikk som løsning på finanskrisen, trekker nok en gang Frp frem sitt mest velbrukte joker i ermet. Innvandrerkortet.
Denne gangen tar partiet et oppgjør med ”snik-islamiseringen av Norge”. Siv Jensens tordentale om at i Norge gjelder norske verdier og norske regler er ikke til å ta feil av; man forsøker atter en gang å tale til sine kjernevelgere, frp klarer å spre frykt og fordommer samtidig som man fremstår som sømmeligheten selv. Elegant, rett og slett.
Frps liste over denne påståtte snik-islamiseringen er ikke like elegant, den inneholder svært få faretruende eksempler på ”islamisering” fra muslimenes side.
Selv Frps kjernevelgere må da være med på at det å servere Halalmat til troende muslimer i norske fengsler neppe kan karakteriseres som snik-islamisering.
Norge er et norsk land bygget på norske verdier og norske regler for å sitere Frp. Jeg trodde virkelig norske verdier og regler besto av å tilate hverandres annerledeshet, individuelle forskjeller og friheter? Jeg trodde også norske verdier besto i å respektere andres tro og legge til rette for at denne kan utøves innenfor det norske regelverket.
Jeg kan ikke i min villeste fantasi forstå at det er særlig god norsk etikette å nekte troende personer i norske fengsler å få servert mat utfra sitt religiøse ståsted.

Dersom det finnes en snik-islamisering som har til formål å ta over det norske samfunnet og endre oss til å bli et mini-Iran så må dette bekjempes kraftig, men det synes lite tillitsvekkende at våpendrageren i denne krigen ikke klarer å peke på annet enn Halalmat i fengslene og noen obskure politiske krumelurer som eksempel på den store fienden. Hvis dette virkelig er islamiseringen av Norge som Frp peker på i sitt notat så vil dette iallfall bli en langt hyggeligere opplevelse enn når Hellige Olav kristnet Norge med sverd i hånd.

Ståle Sørensen, sekretær Drammen Venstre

Stopp Borgens likemenn

”I denne saken gjelder det å tenke seg godt om” innleder Per Otto Borgen fra Frp før han tar sats og mageplasker i sitt eget leserbrev. Hans innlegg i DT vitner om alt annet enn at han har tenkt seg godt om.
Å kalle funkishusene Lars Nilsen ønsker å rive for ”heslige boligkasser” og ”en berikelse for byen om de rives” vitner ikke bare om manglende grunnleggende forståelse av arkitektur, men også om en person og et parti som tydeligvis setter sin egen aversjon mot funkisarkitektur inn i bedømmelse av rivningsaker og byutvikling.
Dette er en farlig vei og en politikk som på kort tid vil føre til en ren rasering av Drammen som by om Frp fikk bestemme alene. I samme ordelag omtaler Borgen faglige instanser som ”forståsegpåere”.
Kaller den samme Borgen sin lege en ”forståsegpåer” når han ber han passe på kostholdet sitt? Er Borgens bilmekaniker en ”forståsegpåer” når han ber han skifte olje på bilen sin?
Neppe
Frp fører sin evinnelige krig mot ”forståsegpåere”, det eneste de klarer er nok en gang er å vise for all verden at de selv forstår svært lite.
I denne saken gjelder det å tenke seg godt om for Frp. Skal man tenke seg godt om hjelper det å lytte til fagpersoner og andre instanser, rådmenn, utbyggere og naboer. Veie argumenter frem og tilbake og falle ned på en konklusjon som er bygget på innsikt -ikke fordommer.
Trefunkis fra mellomkrigsårene er som Borgen skriver godt representert i Drammen, men løfter man hodet opp fra egen andedam ser man at denne delen av funsjonalismen er rimelig skjelden på verdensbasis og at den norske avarten er spesiellt interessant. At Drammen har en stor samling av slike bygninger av høy kvalitet er viktig for Drammen, men også for Norge.
Vi har et ansvar utenfor vår kommunes grense og noe å være stolte av dersom vi klarer å forvalte denne kulturarven. At det er mange av disse funkishusene i Drammen innebærer ikke at det er mange av husene i verden. Man kan ikke derfor som Borgen konkludere med at vi har flere enn nok, det blir å se skogen for bare trær.
Å skape en historisk privat hage slik Nilsen ønsker ved å rive stedets historiske bygninger og erstatte de med en stilkopi vitner om en underlig bedømning av hva som gir en by kvaliteter og et trist syn på arkitektur.
Det vil vekke nasjonal oppsikt om Drammen lar en privatperson rive to funkisperler for å bygge sin egen private park i sentrum. Er det dette omdømme Drammen trenger?



Ståle Sørensen Drammen Venstre

Tull om kunstneres garantiinntekt

Media har boltret seg i nyheten om at Margrethe Robsahm, en manusforfatter, mottok garantiinntekt i 16 år uten å fullbyrde en eneste film
Ikke uventet kaster Frp seg over saken og rasler med kuttisme av 200 årlige millioner til kunstnerne.
Hva er det egentlig saken handler om?
At en fagjury har trodd på en enkeltkunstners livsverk i den grad at de har bevilget et mindre millionbeløp fordelt over en 16 års periode
Når så investeringen viser seg å ikke bære frukter trekker man tilbake videre støtte.
En jury bør evaluere seg selv i kjølvannet av noe slikt, men en jury vil også alltid i beste hensikt bevilge penger til fremtidige lignende prosjekter. Det ligger i hele støtteordningens natur at den vil feile –på lik linje med en aksjeinvestor som ikke alltid plukker ut den rette aksjen, en forsker som ikke alltid satser på den rette ideen eller en stat som støtter forskning, men som ikke alltid setter pengene på den mest lønnsomme og viktigste forskningen, vil en kunstnerisk fagjury også bomme iblant.
En garantiintekt er ingen Lottogevinst. En garantiinntekt er kun nok til å danne et minimum eksistensgrunnlag for å drive egen virksomhet.
En sum på årlige maksimalt 178 100 kroner før skatt for billedkunstnere etter et langt kunstnerliv og flere års utdannelse med tilhørende studielån, er vel neppe å regne som et fullverdig alternativ for andre enn kunstnerne selv.
Det er idag flere ansatt i kulturbaserte næringer enn hele fiskeri og landbruksnæringen tilsammen og de aller fleste kulturarbeidere bidrar netto til felleskapet.
Billedhuggere i Norge holder liv i steinbrudd, bronsestøperier, sveiseverksteder, håndverksbedrifter, transportfirmaer, gallerier, regnskapskontorer, snekkeribedrifter og en rekke andre store og små spesialbedrifter.
Filmskapere, skuspillere, dansere, manusforfattere og malere enda flere.
Seriøse undersøkelser gjort på feltet stipender og garantiintekter i kjølvannet av den forrige offisielle levekårsundersøkelsen av kunstnere, viser entydig at kunstnere reinvesterer det aller meste av motatte stipender inn i egen kunstnerisk virksomhet. Jeg tør påstå at man neppe finner en næringsgruppe i Norge som forsaker så mye egenkonsum i bytte mot aktivitet i egen næring.
Det er rett og slett bevist og dokumentert at Fremskrittspartiets argumentasjon om kunstneren som den late mottager av offentlig støtte ikke stemmer, gjennom statistikk og evalueringer med bakgrunn i kunstnerundersøkelsen.
Så hva bunner dette behovet av å gå løs på den minste budsjettposten i Statsbudsjettet i? Hvorfor er det så interessant for media at et menneske har motatt så vidt mer enn hun potensiellt ville fått i sosialstøtte eller trygd? Og det etter å ha blitt plukket ut i sylskarp konkurranse med andre kunstnere av en nøye sammensatt fagjury. Hovedpremien for kunstnere er en årlig sum som for de fleste andre yrkesgrupper synes totalt uakseptabelt.
Det må da finnes større urettferdighet og misilighold av statlige skattepenger i det norske sanfunnet som media kan sette fingrene i enn dette?


Ståle Sørensen
Formann Norsk Billedhoggerforening

Høyre og sosialistene senket Gloria Flames

Bydel Gamle Oslo har borgerlig flertall i bydelsutvalget og Krf er ikke representert, dette vil i normale tilfeller innebære en politikk med en tydelig og liberal håndheving av skjenkebevillingsaker.
Vi i Venstre har i hele vår periode lagt bredsiden til for at næringslivet skal bli møtt med velvillige politikere som legger til rette for et utstrakt uteliv i bydelen vår. Selvfølgelig skal man kunne holde tilbake skjenkebevillinger dersom søker ikke tilfredstiller helse og sikkerhetskrav. Vi politikere skal også lytte til naboklager og ta en helhetlig vurdering utfra alle parametre.
Venstre i bydelen fremstår, ved siden av Fremskrittspartiet som det mest liberale skjenkepartiet, men i motsetning til Frp satser Venstre også kraftig på rusomsorg og generell sosialpolitikk.
Problemet vårt er Høyre. Ved BUmøtet i februar ble søknaden til Gloria Flames behandlet, utestedet ønsker uteservering på en takterasse som vender ut mot en trafikkert gate i et sentrumsnært område av byen. Lenger nede i gata har Asylet fått en tilsvarende bevilling i en bakgård hvor det også er boliger. Svaret fra politikerne bør være soleklart; på tross av enkelte innsigelser fra naboer bør Gloria få sin rett til uteservering, også kveldstid.
Ikke uventet samlet RV, SV og Arbeiderpartiet seg i felles front mot å gi Gloria Flames skjenkebevilling, slik de pleier å gjøre i tilsvarende skjenkesaker.
Det som skapte flertall mot en bevilling var allikevel utbrytere fra Høyre. Kanskje overraskende for andre -absolutt ikke overraskende for oss i bydelpolitikken.
Det lokale Høyre har null fundament og spriker i alle retninger i nesten samtlige politiske saker, partiet er en ansamling enkeltpersoner som ikke klarer å enes om en eneste sak i BU.
Selv ved Venstres forslag om Vinmonopol til bydelen klarte Høyre å splitte seg selv og stemme imot.
Det er et hån mot Høyres velgere at Høyre lokalt ikke klarer å stå på sitt eget politiske program. Vi i Venstre står knallhardt på Venstres program, også lokalt. Gloria Flames og andre næringsdrivende i bydelen fortjener forutsigbarhet, langsiktighet og romslighet -for tiden er det bare Venstre som kan gi dette i bydelsutvalget.

Ståle Sørensen
Leder Gamle Oslo Venstre

Innvandrerstopp i Groruddalen eller Gamle Oslo?

Olav Thon har nettopp investert store summer i en ny basar i bydelen vår, med tilhørende luksusleiligheter og eksotiske butikker. Det store salgsargumentet er nettopp nærheten til et av Norges mest innvandrertette områder og «opplevelsen av eksotiske matvarer» samt «folk med andre kulturer». Mens man i Gamle Oslo omfavner det nye flerkulturelle samværet, så legger noen opp til en helt annen strategi i Groruddalen
Byrådspartiet Fremskrittspartiet ønsker nå å innføre en innvandringstopp i Groruddalen, de mener det har blitt for mange innvandrere der.
Om dettte er klokt eller ikke får folk flest avgjøre, men jeg mener at dette utsagnet fra Frps årsmøte vitner om at Frp kun ønsker å fokusere på de negative sidene ved innvandringen, at de ønsker å spre et budskap om innvandre som et problem for Oslo.
Jeg skal være den første til å innrømme at gettoer er negativt og at vi for all del bør unngå gettoer. Spørsmålet blir; hva er en getto? Dersom 30% av befolkningen er av innvandrerbakgrunn, så innebærer dette som regel at de kommer fra 60 forskjellige land, fire forskjellige himmelstrøk, har en variasjon av religioner, matkulturer, interesser og familieforhold.
Hvordan dette kan være en getto forstår jeg ikke, det er isåfall en multikulturell og etnisk variert getto. En «verdensgetto». De eksemplene vi har av gettoer fra land som Frankrike, Tyskland og England består av store drabantbyer stort sett preget av monokulturer, her er det befolkning fra ett land og en kultur, med en religion som har slått seg sammen.
Gettoer er negativt, det samme må da den norske gettoen på Røa være, vil Fremskrittspartiet snart komme med et forslag som regulerer hvor hvite, etniske nordmenn bosetter seg? Eller hva med den svenske gettoen i Brugata?
Vi lever i en folkevandringstid, vi lever i en tid med globalisering og hurtig omstilling. Morgendagens vinnerkulturer og vinnerland er de som klarer å møte denne nye tiden på en positiv måte. Dette gjelder i alt vi gjør fra bydelspolitikk til hvordan våre store selskaper opererer.
Globalisering er grunnleggende positivt, men innebærer at vi blir stilt ovenfor nye store utfordringer. Fremskrittspartiet, AP, RV, SV og Senterpartiet vil på hver sin måte kjempe imot globaliseringen. SV imot en internasjonal økonomi, Fremskrittspartiet imot folks rett til å flytte over landegrensene.
Venstre møter den nye tids utfordringer med en positiv grunnholdning, vi vil at innvandringen skal gjøres til en ressurs for Norge og at Norge skal være et land som vinner på globaliseringen. Norges eldste parti er også det mest fremtidsopitimiske og moderne. Se på våre nye landsmenn som en redning, ikke et problem. Gjør som Olav Thon slik han har gjort med sin Basar på Grønland; omfavn den nye tiden og bruk den til beste for deg selv og andre!
Mens SV og Frp på hver sin måte møter globaliseringen og innvandringen med å stikke hodet i sanden så møter Venstre den med et åpent, kritisk , men positivt sinn. Historien vil vise hvilken strategi som var rett. Jeg er ikke i tvil


Ståle Sørensen
Leder Gamle Oslo Venstre
og beboer i en «verdensgetto»

Stopp vulgæralliansen

Som medlem av den
lokale byutviklingskomiteen er det ikke småsaker man får bryne seg på.
Utbygginger som Ensjø, Stiklestadkvartalet, Bjørvika og Kværnerbyen er
nærmest daglig kost. Store plansaker som en politisk representant i en
mellomstor norsk kommune kun får anledning til å behandle en svært
sjelden gang behandler vi i Gamle Oslo årlig. Bydelsutvalget har nok
ikke like mye å si for den endelige politikken som styret i en
gjennomsnittlig kommune, da vi er avhengig av endelig behandlig i
Bystyret,- men vi tar vår oppgave akkurat like seriøst.


Det gleder meg å se
stor lokal vilje blant de aller fleste partier til å arbeide for en
bedre mer grønn og inkluderende bydel. Ikke skjelden har Venstres
forslag i BU eller byutviklingskomiteen fått enstemmig tilslutning.
Vårt forslag om lavere byggehøyder i Stiklestadkvartalet og oppretting
av et parkdrag bak det gamle trelastlageret ble møtt med begeistring i
bydelsutvalget. Vårt forslag om lavere utbygging i Kværnerbyen,
spesiellt i områdene opp mot Ekeberg og Vålerenga fikk også full
tilslutning lokalt. I en rekke lignende saker har Venstre lagt inn
forslag om en mer human, bymessig fortetning og fredning av
grøntområder. Svært ofte har vi fått lokal tilslutning fra samtlige
partier bortsett fra Frp.


Spørsmålet blir da
hvorfor resultatet blir som det blir når saken er endelig behandlet i
bystyret. Når bygget er oppført er det ofte i svært liten grad tatt
hensyn til den lokale folkeviljen utrykt gjennom oss lokale politikere.


Svaret ligger i at de
to store partiene Høyre og Arbeiderpartiet nesten som hovedregel har
en helt annen oppfatning av saken i bydelsutvalget enn i bystyret.
Mens Høyre lokalt kjemper side om side med Venstre i å redusere høyhus
og verne om grønne lunger så kjemper Høyre i byrådet side om side med
Fremskrittspartiet for å slippe til den frie jungelloven. Mens
Arbeiderpartiet lokalt ofte stemmer for Venstres forslag så stemmer AP
i bystyret sammen med Frp og Høyre for en politikk som enkelt kan
beskrives som ” å flytte Groruddalen til Oslo sentrum”.


I Venstre har vi en
slående beskrivelse; ”vulgæralliansen”, dette er et utrykk for når AP,
H og FRP er enige i store byutviklingsaker og dermed setter Venstre på
sidelinjen som vippeparti. Dette skjer ikke rent skjeldent. Venstres
mål vil alltid være å slå oss inn som en kile mellom en slik allianse.
Det må være trist å være lokal representant for Høyre, det må være
stusselig å kjempe mot sine egne representanter i byrådet istedenfor
politiske motstandere i andre partier.


I Venstre har vi en
lang tradisjon for å lytte til lokaldemokratiet, det ligger i hele vår
ideologi å flytte mest mulig makt nærmest mulig de det gjelder.
Nettopp derfor kan jeg med stolthet si at det Venstre mener i den
lokale byutviklingskomiteen også er retningsgivende for hva Venstre
vedtar sentralt. Dersom Høyres representanter er enig i Venstre lokalt
så bør de heller bidra til å gjøre Venstre større i neste valg enn å
kjempe en evig intern kamp mot vindmøller og sitt eget byråd.


Ståle Sørensen, leder
Gamle Oslo Venstre, medlem byutviklingskomiteen G.O.

Venstre er det største sentrumspartiet

På dagens måling i Dagsavisen er Venstres største sentrumsparti, og 5. størst:



Ap 33,3 -0,4 60 mandater
Frp 24,7 +1,6 44
H 14,8 -0,8 24
SV 8,3 +1,1 14
V 5,8 +0,9 9
Krf 5,7 -0,6 9
Sp 5,6 -1,1 9

Svar til Frp

Frp fortsetter å velge for Ali

Takk for raskt og oppklarende svar fra Frp om valgfrihet og muslimske eldreinstitusjoner. Det blir her synlig for alle at Frp er ute å sykler på den populistiske landevei uten et eneste ideologisk kart å orientere seg etter. I motsetning til Venstre så har Frp s ikke et ideologisk fundament å ta utgangspunkt i når de skal skape egen politikk. Det må være vanskelig å holde grep om egen politikk når man viser en slik overkreativ tolkning av begrepet valgfrihet som Frp gjør i sitt innlegg.
Frp snakker om at dersom enkelte grupper har behov for særinstitusjoner så er ikke dette lenger statens ansvar, men at de må "bygge å drive disse for egen regning". Selvom institusjonens fundament består av noe så uskyldig som å servere halalkjøtt og koranen istedenfor kjøttkaker og bibelvers ved siden av den vanlig omsorgen man finner på eldrehjem.
Fremskrittspartiet viser i sitt innlegg på glimrende måte at deres politikk ikke består av "å la folk bestemme sine egne tjenester" og "regningen følger pasienten". Nei Frp er rett og slett imot å betale for en helt legitim tjeneste i det norske samfunnet bare fordi de selv ikke ville valgt samme tjeneste.
Velger du et eldrehjem som holder søndagen hellig og som tilbyr gudstjeneste, da betaler Frp, men er du uheldig og heter Ali og holder lørdagen hellig og leser Koranen, nei da betaler ikke Frp.
Hvorfor vil Frp nekte Ali en tjeneste som staten betaler for Ola?
I Venstre setter vi valgfriheten høyest, også over våre egne eventuelle fordommer. Fremskrittspartiet viser gang på gang at de ønsker et todelt samfunn -ett for Ali hvor Frp velger for deg, og ett for Ola hvor du kan velge selv.
Ved høstens Stortingsvalg kan du velge et parti som ønsker valgfrihet for alle, et parti som ikke legger seg opp i om du vender deg i bønn mot domkirken eller Mekka. Godt valg!

Valgfrihet til alle -bortsett fra Ali

Fremskrittspartiet går til valg med valgfrihet som mantra. I likhet med de andre borgerlige partiene står Frp for en politikk hvor brukerne av en tjeneste selv skal få velge mellom forskjellige tilbud og aktører. I eldrepolitikken hører vi gang på gang fra Frp at «de eldre selv må kunne få velge sitt eget tjenestetilbud». Dette er vi i Venstre fullstendig enig i og hvis dette hadde vært essensen i Frps politikk så ville det vært lite problematisk å dele regjeringskontorene med Hagen. Problemet er at Frp ikke står for valgfrihet, men valgfrihet kun for norskættede nordmenn. Senest for et par uker siden proklamerte partiet at de ville gå imot etablering av eldrehjem bygget på muslimske verdier for eldre med innvandrerbakgrunn.
Carl I Hagen og Fremskrittspartiet er for valgfrihet så lenge folk velger det de selv anser som riktig. Sosialistene er imot valgfrihet av samme grunn. Hva er egentlig forskjellen?
Velgere som setter valgfrihet høyt bør vise raushet nok til å godta at Ola og Ali nok velger litt forskjellig noen ganger, det er det valgfrihet handler om. Velgere som setter valgfrihet høyt har kun valget mellom et av dagens regjeringspartier. Godt valg!


Ståle Sørensen
Bydelslagleder Gamle Oslo Venstre

ULV! ULV!

Ulv! Ulv!


Årets stortingsvalg blir for mange velgere det mest spennende valget på svært mange år. Valget står mellom to definerte regjeringsalternativer, med et «virreparti» som jokeren i kortstokken. Fremskrittspartiet bruker som vanlig valgkampen til mediaspill og smårasistiske utsagn og ikke til å skape en konstruktiv politisk debatt.
Det er jammen ikke lett for lederne av de tre regjeringspartiene å holde tunga rett i munnen når beskyldningene hagler og opposisjonen gjør alt for å skape et bilde av den norske virkeligheten som en jammerdal uten like. På Senterpartiet høres det ut som den norske landsbygda har blitt fullstendig avfolket de siste årene. Regjeringens tall viser det totalt motsatte. På SV høres det ut som Norge styres av det Amerikanske republikanske partiet og ikke samarbeidsregjeringen. Fakta er at denne regjeringen styres med hovedvekt i sentrum av norsk politikk og samarbeider fra sak til sak med begge politiske fløyer. På Arbeiderpartiet høres det ut som regjeringen raserer velferdstaten fullstendig og at hele Norge selges til høystbydende. Sannheten er at den store privatiseringsbølgen skjedde når AP styrte Norge, det skjer nå svært lite privatisering. Det er opp til kommunene selv å bestemme i hvilken grad de ønsker konkurranseutsetting. Det er også ekstra merkelig å tenke på at svært mye av APs kritikk faktisk går på tiltak de selv var med på å initiere, før de for alvor havnet i klørne på SV og LO og ble stridshodet i Museumsalternativet.
Javisst er det valg og javisst skal partiene få lov til å markedsføre sin egen politikk, men det å svartmale det norske samfunnet på den måten de røde nå gjør hører ingen steds hjemme. Det skaper kun forakt for politikere og gjør at ingen reagerer den dagen noen roper «ulv, ulv» og det for en gangs skyld er på ramme alvor.
I Venstre er respekten for den «myndige borger» en av grunnpilarene i vår ideologi, den myndige borger er deg, og politikere bør respektere dine innebygde evner og ønsker til å selv velge det livet og de tjenestene du føler er rett for deg. Med de rødes valgkampanje og svartmalingsteknikk så viser disse partiene i realiteten sitt sanne jeg; de ser ikke på deg som borger, men som stemmekveg som skal lokkes gjennom desinformasjon til å stemme på noe du selv ikke er enig i. Dette bryter med hva et demokrati skal være, nemlig en arena for forskjellige meninger som ytres i full frihet. Årets valgkamp tyder på at det heller kan bli kampen om hvem som klarer å desinformere mest om den situasjonen Norge som nasjon er i.
I Venstre har vi tenkt å føre en edruelig valgkamp, hvor vi kaller en spade for en spade. Det er et håp at velgerne setter pris på dette 12. september og at vi kan fortsette vårt arbeid for et mer miljøvennlig Norge. Vi er iferd med å forandre Norge fra et sentralistisk sosialdemokratisk og byråkratisk land som var iferd med å gjennomføre en storstilt satsing på forurensende gasskraftverk under Stoltenberg til et mer åpent, sosialliberalt land med hovedfokus på det å skape nye bedrifter og gründere, gjerne innenfor miljøteknologi og IT.Venstre vil kke bare fordele godene som andre allerede har skapt.
Det er opp til deg om denne utviklingen skal fortsette i fire nye år. Du bestemmer selv. Dersom du er sterkt uenig i Venstres politikk må jeg be deg stemme på et annet parti.


Ståle Sørensen, leder Gamle Oslo Venstre
Leder Kultur og utdanningsutvalget Oslo Venstre, listekandidat Stortingsvalget

En stemme til Frp?

En stemme på Fremskrittspartiet er en stemme på SV og Senterpartiet


Sirkus Carl I Hagen har slått til igjen. Denne gangen er det Kjell Magne Bondevik som er offer for hans kyniske personangrep. Dersom han skal støtte regjeringen, sier han, så skal han også få bestemme statsministeren. Det er selvfølgelig helt uholdbart at et parti som ikke inngår i regjeringen skal få bestemme rgjeringens sammensetning. Carl I Hagen vet like godt som alle oss andre at dette er et fullstendig urimelig krav.
Fremskrittspartiet viser med dette sitt sanne ansikt og samtidig viser han grunnen til at et naboparti som Høyre nekter å sitte i regjering med Carl Ivars menn og ene kvinne. De er rett og slett ikke til å stole på.
Fremskrittspartiet styrer sin strategi og politikk etter meningsmålingene, ikke etter langsiktige visjoner og ideologisk fundament, eller hva vår økonomi kan tåle av løfter.
Fremskrittspartiet vil med et slikt uholdbart krav være med på å sørge for at Norge får en regjering bestående av SV, SP og Arbeiderpartiet. En stemme til Frp er derfor en stemme til disse partiene.
Venstre er det eneste partiet som kan komme til å forandre denne situasjonen, vi er limet i samarbeidsregjeringen. Vi står for et klart alternativ til Fremskrittspartiets høyrevridde populisme og SV, SP og Arbeiderpartiets «Museumsalternativ».
Ved forrige valg lå vi noen tusen stemmer fra å komme over sperregrensen, allikevel sitter vi i en regjering med tre representanter. Dette viser at vi er bedre kortspillere enn Carl I Hagen. Men vi bruker våre kortspillevner til å fremme egen politikk, ikke opposisjonens slik, Hagen gjør.
Når Venstre kommer over sperregrensen ved høstens valg så vil dette innebære at både Carl I Hagen og Museumsalternativet blir satt på gangen. Om Kjell Magne Bondevik fortsetter som statsminister eller ikke, se det er det Venstre som bestemmer. For det blir ingen borgerlig regjering uten Venstre

Ståle Sørensen
Leder Ganle Oslo Venstre, listekandidat Stortingsvalget 05

treneringsministeren

Treneringsministeren og den stilleste jenta i kulturklassen

Det å sitte i byråd eller regjering har visse fordeler. En av disse fordelene kan være at man blir en saks ansikt utad. Man kan for eksempel bli det bekymrede politiske ansiktet som er opptatt av diskriminering på tross av at man ikke har en eneste konkret løsning på problemet, samtidig som man i realiteten står for det stikk motsatte i politikken. Dette er mediaverden og dette vet mer enn alle andre byrådspartiet Fremskrittspartiet.
Fremskrittspartiets egen «treneringsminister» Peter N Myhre, mannen med den seneste avtrekkeren i Blekkulfklubben er for eksempel en mester i å stikke sitt mediahode bort i alt han ikke har tenkt å gjøre noe med. Taktikken er som følger: se bekymret ut, appeler til velgere utenfor Frp-land men ikke gjør noe med selve problemet enten det er trikk, søppelforbrenning, gatelys eller luftforurensing. Men for all del gi inntrykk av at du tenker på problemet.
Nå har tydeligvis Myhre fått en makker i sin evinnelige dobbelkommunikasjon. Denne gang er det kultur og skolebyråd Annette Wiig Bryn, også kalt den stilleste jenta i kulturklassen som stikker hodet sitt bekymret frem på TV-skjermen. Hunviser sin avsky mot et firma eid av Olav Thon som ikke vil ansette noen som ligner på Ali Baba. I intervjuet referer hun blant annet til diskrimineringslover vedtatt i Stortinget. Men hun nevner ikke med et ord Frp kjemper imot disse lovene. Fremskrittspartiet er til og med så stolt av at de stemmer mot den nye antidiskriminerings loven som snart skal opp i Stortinget, at de nylig skrøt av det i store annonser i avisene.
Jeg oppfatter en slik dobbeltkommunikasjon som bevisst, og som en strategi for å vinne sympatier blant mer moderate velgere samtidig som politikken er den samme som før. Det kalles å ri to hester samtidig, noe som skjelden er særlig trygt. Det hadde vært et håp at Fremskrittspartiet forsto at «folk flest» er smartere enn deres egne mediastrateger og at de straks avsluttet dette mediaspillet.


Ståle Sørensen
Leder Gamle Oslo Venstre
Stortingsvalgkandidat 05

Det svakeste ledd

Du er det svakeste ledd, farvel

Når Knut Haavik etter Fremskrittspartiets ønske tiltrådde sin nye posisjon som medlem av Kulturrådets styre var jeg en av de få som ikke kastet meg på klagekoret.
At en ufaglært hjemmesnekret entrepenør som har gjort seg rik på å grave i kjendisers privatliv skal være medlem av styret til en av nasjonens viktigste kulturinstitusjoner kan for mange oppleves som et slag under beltestedet på et allerede sulteforet norsk kulturliv, men jeg valgte altså ikke å skue hunden på hårene, men derimot å gi mannen en sjanse.
Etter å ha sett Knut Haavik i "duell" med Nasjonalmuseets Sune Nordgren i TV2s Tabloid så er jeg derimot redd hans sterkeste kritikere bør bite i seg kritikken, fordi den neppe var sterk nok. Aldri har man vært vitne til en slik arroganse som det Knut Haavik her la for dagen. Ikke nok med at mannen ikke har den fjerneste anelse av hva han snakker om når han uttaler seg om kunst, hans fordomsfulle og arrogante måte å møte kunstverdenen på gjør at det heller ikke er håp for å oppnå noen nærmere forståelse. Å benevne en av vår tids mest spennende samtidsverk av en norsk kunstner, Lars Rambergs "Liberté, Egalité Fraternité" for "å holde folk for narr" vitner om en holdning som ikke hører hjemme i kulturrådets styre. Ei heller Haaviks holdninger om at det samme verket var "drittkunst" og ikke burde betales over skatteseddelen.
Det er sterkt beklagelig at et medlem av kulturrådets styre viser sin totale ignoranse på denne måten. Hadde et medlem av et styre for Hydro, Statoil eller et hvilket som helst annet aksjeselskap vist en slik grunnleggende manglende forståelse som det Knut Haavik gjør i forhold til kunst så ville dette mennesket rimelig fort mistet sin styreposisjon. Er det slik at fordi dette handler om kultur så kan vi la et styre bestå av glade amatører uten en minste vilje til å prøve å forstå det faget de jobber med?
Nei, hadde dette foregått på et annet berømt Tv program i en konkurrerende TV kanal så kunne vi gladelig sagt: "Knut Haavik, du er det svakeste ledd, farvel!"


Ståle Sørensen
Billedkunstner
Leder for Oslo Venstres Kultur og Utdanningsutvalg

Politikerforakt og Frp

Er det rart folk har politikerforakt?

Aftenposten bringer i disse tider listen over Fremskrittspartiets løftebrudd i byråd. Ikke uventet svarer Fremskrittspartiet med en lang skryteliste over saker de faktisk har fått igjennom ved å sitte i byrådet. Forskjellen mellom viktigheten i de to listene er alarmerende. Mens Aftenpostens liste inneholder alle de store valgløftene partiet fremsatte i valgkampen så inneholder Fremskrittspartiet egen skryteliste mindre saker de antageligvis også ville hatt flertall for gjennom å arbeide utenfor byrådet. Peter N. Myhre går så langt som å si at han svelger enhver politisk kamel for å unngå at at vi får et sosialistisk styre med Rune Gerhardsen i spissen.
Fra alle oss med en litt bedre hukommelse enn en gjennomsnittlig Frp-byråd så kan det være på plass å minne om at det var Fremskrittspartiet selv som skapte denne situasjonen etter forige valg. Det bestående byrådet av Venstre, Krf og Høyre var innstillt på å fortsette, men Fremskrittspartiet kastet dette med trussel om å innføre et nytt Rune Gerhardsen regime. At Frp bedriver retoriske knep er ikke noe nytt, men det får være grenser på å føre velgerne bak lyset.
Nå sitter Frp i byrådet, men bestemmer svært lite. Vi i Venstre nøler ikke med å overstyre Fremskrittspartiet dersom vi er uenige i deres saker. Venstre var det eneste borgerlige partiet som gikk frem ved forige Oslovalg og vi skal bruke våre posisjoner til å stå knallhardt på våre kjernesaker.
Venstre har erfaring med å sitte i mindretallposisjoner, både nasjonalt og kommunalt. Vi er vant til å inngå kompromisser -også med Fremskrittspartiet. Vi holder oss allikevel for gode til å bryte våre valgløfter. Vi har stort politisk gjennomslag i dagens regjering, flere av Venstres kjernesaker innføres i disse tider. Delingsmodellen faller bort, kollektivtrafikken får rekordoverføringer og vi har tilogmed klart å presse Høyre til å gå imot bygging av forurensende gasskraftverk, på tross av at Høyre er sterk tilhenger av å bygge disse.
Aftenpostens oversikt viser at Fremskrittspartiet fullstendig glemmer sitt eget partiprogram, sine valgløfter og sine velgere i bytte mot finere kontorer i Rådhuset. Som Venstremann er jeg fornøyd med at Fremskrittspartiets politikk ikke gjennomføres. Men jeg blir også rimelig uvel av å se hvordan Fremskrittspartiets prosjekt i Oslo ikke handler om Oslo, men hvordan de gjennom sine posisjoner her kan få større kredibilitet som regjeringspartner nasjonalt.
Dette viser et misforstått syn på demokrati, lokalpolitikk og valgløfter og viser nok en gang at Fremskrittspartiet tror at politikk er noe som utføres i dagspressen, Tabloid, Holmgang og i retoriske vekkelsesmøter -ikke der politikken egentlig utføres; i Stortinget, regjering, bystyret og ikke minst byråd.
Vi i Venstre vil stå hardt på våre krav, i en fremtidig ny borgerlig regjering, eller i et nytt byråd, men vi lover også en ting til -vi vil ikke sitte i samme rgjering eller byråd som Fremskrittspartiet.


Ståle Sørensen leder Gamle Oslo Venstre, listekandidat Stortingsvalget 05