Den glemte bydelen

Mens støynivået tiltar rundt grønne lunger og verneverdig bebyggelse over hele byen og politikere nærmest står oppå hverandre for å kjempe velforeninger og naboers sak er det én perle i byen som stille transformeres til det ugjenkjennelige uten særlig oppmerksomhet.
Jeg snakker om Ekebergskrentens nedre deler og den opprinnelige Gamlebyen.
Her finner man verneverdig trehusbebyggelse, hus med store eplehager og flotte arbeiderboliger side om side. Og nå også sjelløse boligblokker, forstadslignende blokkbebyggelse og skuffende lite gjennomtenke nybygg som ikke tilpasser seg sine historiske omgivelser.
Planleggere har glemt både utenomhusområder, grønne lunger og næringslokaler i første etg. som kunne skape et positivt handleliv med cafeer og butikker.
Byen i skyggen av Ekebergåsen er en by uten lokale butikker, handlesteder eller cafeer. Det er en by uten lekeplasser, ballplasser, parker eller en utenomhusplan.
Her rives verneverdige flere hundre år gamle tørrsteinsmurer uten nabovarsel og helt uten at byrådet griper inn i de ulovlige aktivitetene. Her får råtne bygningsbrakker oppført på kommunal grunn stå tiår etter den vanlige toårsregelen.
En situasjon som dette ville ført til umiddelbar inngripelse fra byrådet, hvis det gjaldt de vestlige bydeler.
Det er på tide å sette fokus på Oslos mest historiske bydel, det er på overtid for handling med å lage bedre uterom og få en bedre arkitektonisk tilpassing til det opprinnelige bygningsmessige utrykket. Vi snakker om Oslos ”Gamle Stan” –det som opprinnelig het Oslo, før etableringen av Kristiania. Selve byens krybbe.
Som et tiltak har underskrevne initiert saken om gjenoppføring av tørrsteinsmuren i Konowsgate og etablering av en park mellom Konowsgate og Dyvekes vei i Venstres bystyregruppe, etter god dialog med Ekebergskrentens Ve og Vel.
La oss håpe bystyreflertallet nå endelig kjenner sin besøkelsestid og gir den glemte bydelen et etterlengtet løft.


Ståle Sørensen
Venstres bystyregruppe, 1. vara kultur og utdanningskomiteen