Ringnes tåler å bli holdt i ørene

Jeg hadde stor glede av å lese kunsthistoriker Paul Grødvedts raljering over mine uttalelser i debatten rundt Christian Ringnes skulpturpark. Hans innlegg hadde stor underholdningsverdi. Grødvedt starter indignert med ”det har tydligvis gått sport i å trakasere folk for tiden” og avslutter sitt innlegg med å kalle meg en ”kunsthistorisk tulling”. Jeg skal holde meg for god til å kommentere alle Grøtvedts karakteristikker og uttalelser, men hans kronikk med tittelen ”håpløst fra Sørensen” inneholder så mange faktafeil og omtrentligheter at det neppe gavner leseren å seile videre på den galeien.
Denne debatten handler om noe mye viktigere enn Christian Ringnes. Den handler om hvem som skal bestemme over utformingen av det offentlige rom. Den handler om kommunens motvilje til å involvere kunstfaglig kyndige personer i vurdering av utsmykking av det offentlige rom.
Som kunstnere og kunsthistorikere har vi forskjellige meninger og oppfatninger, dette er sunt, det er debatten mellom forskjellige faglige ståsted kunstnere imellom som skaper en faglig diskurs og det er denne diskursen jeg ønsker at kommunen skal legge til grunn for sine avgjørelser. Ordfører Per Ditlev Simonsen viste for alle kommunens manglende kunstpolitikk i Knut Steen saken. Hvor mange tilsvarende saker skal vi ha før kommunen våkner opp? Hvor mange ganger er vi nødt til å ha denne debatten før Oslo kommune forstår at det må settes ned et faglig råd umiddelbart? Både Grødvedt og Dag Hol er velkommen til å sitte i et slikt råd så lenge det sørges for at flere kunstyn enn deres eget er representert. I dagens Oslo styres avgjørelser i for stor grad av rike onkler og en overivrig ordfører uten kunstfaglig ballast, jeg vil gjerne se Hol og Grødtvedts begrunnelse for hvorfor dette er en god vei å gå videre.
Både borgerlige styrte Bergen og rødgrønne Trondheim har klart å lage gode planer for kunst i bybildet og har satt ned kunstneriske råd som vurderer gaver til byen. Trondheim setter sågar av en prosentsats av veibygging til kunstnerisk utsmykking. Oslo som hovedstad har lite å være stolte av når det gjelder dette
Kunst i det offentlige rom er et offentlig anliggende, ikke et privat, derfor ønsker jeg også i fremtiden å holde Ringnes og hans likemenn litt i ørene. Helst uten beskyldninger av å trakasere. Er det trakasering å være kritisk til at 230 mål med offentlig eiendom med et pennestrøk skal omformes utfra en eneste persons personlige smak? Jeg tror faktisk Ringnes helt fint tåler å bli holdt i øra og jeg er iallefall overbevist om at en skulpturpark på Ekeberg vil bli langt bedre med en mer bevisst saksbehandlig fra kommunens side og litt velvilje fra Ringnes. Kanskje denne debatten i seg selv har vært nok til å sette skapet der det hører hjemme?


Ståle Sørensen, styreformann Norsk Billedhoggerforening