APs vrengebilde seiret

Sponheim tok sin hatt og gikk, pakket sakene sine og reiste over fjellet i sin Volvo. Men årsaken til Venstres valgkatastrofe kan neppe rettes mot Sponheim alene. Valgstrategien ble lagt allerede på Ventres landsmøte i Stavanger: et totalt nei til Fremskrittspartiet og et totalt ultimatum mot oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen. Dette ble vedtatt med stående ovasjoner og trampeklapp samt uten motforestillinger fra delegatene. Sponheims garanti mot Frp var ikke Sponheims garanti, men Venstres enstemmige garanti mot Frp.
Som venstremedlem er jeg stolt av dette, vi sto rakrygget og stolt mot det mest ufyselige politiske partiet i Norge. Vi kjempet mot intoleranse, overbudspolitikk og populisme - og vi tapte, med hodet høyt hevet.
Årsaken til vårt valgnederlag var at Venstre ble fanget i et spill om regjeringsmakt hvor fryktens retorikk fikk råde. Frykten for Siv Jensen ble APs beste kort i valgkampen og de utnyttet dette til fulle. Aps hovedmotstander i valgkampen var aldri Frp, men sentrum i norsk politikk. Nesten enhver regjering som ikke har inkludert AP i etterkrigstidens Norge har inkludert et eller flere sentrumspartier. Aps strateger skjønte hele tiden at Siv Jensen var uaktuell som statsminister så lenge sentrum i norsk politikk nektet å støtte henne. Allikevel valgte AP å late som valget sto mellom Jens eller Jensen. Media kastet seg på en slik tabloid dramaturgi i full mondur.
I en TVdebatt med Jonas Gahr Støre sa Venstres Abid Raja ”slutt å se gjennom meg og lat som jeg ikke er her”. Støre hadde bestemt seg, i tråd med APs valgkampstrategi, å overse alt mellom AP og Frp og henvende seg direkte til Frp. En suksessoppskrift på å fjerne nyansene i norsk politikk og til slutt eleminere sentrum og enhver reell motstander til APs makthegemoni.
Abid sparket godt begge veier i politikken, slik Venstre gjerne gjør –det er klart dette ble en utfordring for Støre som ville skape en illusjon om at ”den norske modellen” sto i fare for å bli revet ned av Frp og de mer vulgære kreftene i Høyre ”iferd med å innta regjeringskontorene med Venstres støtte”. AP skremte velgere over til seg ved å lage et vrengebilde av norsk politikk.
Valget ga oss en situasjon som ligner på et et topartisystem.Vi i Venstre vil de neste fire årene vise at norsk politikk har flere dimensjoner enn blått og rødt. Sentrum vil bli gjenreist i norsk politikk, jobben starter nå og entusiasmen og kampviljen i partiet har aldri vært større. De siste dager har Venstre fått 1400 nye medlemmer –og fortsatt øker tallet. Dette viser at behovet for et grønt og liberalt sentrumsparti er sterkt.