APs vrengebilde seiret

Sponheim tok sin hatt og gikk, pakket sakene sine og reiste over fjellet i sin Volvo. Men årsaken til Venstres valgkatastrofe kan neppe rettes mot Sponheim alene. Valgstrategien ble lagt allerede på Ventres landsmøte i Stavanger: et totalt nei til Fremskrittspartiet og et totalt ultimatum mot oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen. Dette ble vedtatt med stående ovasjoner og trampeklapp samt uten motforestillinger fra delegatene. Sponheims garanti mot Frp var ikke Sponheims garanti, men Venstres enstemmige garanti mot Frp.
Som venstremedlem er jeg stolt av dette, vi sto rakrygget og stolt mot det mest ufyselige politiske partiet i Norge. Vi kjempet mot intoleranse, overbudspolitikk og populisme - og vi tapte, med hodet høyt hevet.
Årsaken til vårt valgnederlag var at Venstre ble fanget i et spill om regjeringsmakt hvor fryktens retorikk fikk råde. Frykten for Siv Jensen ble APs beste kort i valgkampen og de utnyttet dette til fulle. Aps hovedmotstander i valgkampen var aldri Frp, men sentrum i norsk politikk. Nesten enhver regjering som ikke har inkludert AP i etterkrigstidens Norge har inkludert et eller flere sentrumspartier. Aps strateger skjønte hele tiden at Siv Jensen var uaktuell som statsminister så lenge sentrum i norsk politikk nektet å støtte henne. Allikevel valgte AP å late som valget sto mellom Jens eller Jensen. Media kastet seg på en slik tabloid dramaturgi i full mondur.
I en TVdebatt med Jonas Gahr Støre sa Venstres Abid Raja ”slutt å se gjennom meg og lat som jeg ikke er her”. Støre hadde bestemt seg, i tråd med APs valgkampstrategi, å overse alt mellom AP og Frp og henvende seg direkte til Frp. En suksessoppskrift på å fjerne nyansene i norsk politikk og til slutt eleminere sentrum og enhver reell motstander til APs makthegemoni.
Abid sparket godt begge veier i politikken, slik Venstre gjerne gjør –det er klart dette ble en utfordring for Støre som ville skape en illusjon om at ”den norske modellen” sto i fare for å bli revet ned av Frp og de mer vulgære kreftene i Høyre ”iferd med å innta regjeringskontorene med Venstres støtte”. AP skremte velgere over til seg ved å lage et vrengebilde av norsk politikk.
Valget ga oss en situasjon som ligner på et et topartisystem.Vi i Venstre vil de neste fire årene vise at norsk politikk har flere dimensjoner enn blått og rødt. Sentrum vil bli gjenreist i norsk politikk, jobben starter nå og entusiasmen og kampviljen i partiet har aldri vært større. De siste dager har Venstre fått 1400 nye medlemmer –og fortsatt øker tallet. Dette viser at behovet for et grønt og liberalt sentrumsparti er sterkt.

Sponheims ego

Sponheims kritikk av Thommessens ”manglende stayerevne” i DN påskeutgave er en selvransakende innsikt i Sponheims eget indre. For er det en ting Lars Sponheim har nok av så er det ”stayerevne”, dette er også hans store akilles hæl.
For når partiet murret etter et dårlig valgresultat i 2003 pekte en enstemmig valgkomitè på nye krefter og impulser i den energiske Olaf Thommessen. Sponheims stayerevne og spisse albuer gjorde at den nye ”kronprinsen” raskt steg ned fra tronen. Mye tyder på at Thommesen kunne blitt valgt på dette landsmøtet dersom han ikke ville latt seg presse ut. For hvordan i all verden kunne Thommesen ledet Venstre fra hjemmekontoret sitt med en Sponheim med ego og stayerevne -på rot i Stortingets vandrehall?
Selv etter at Thommessen valgte å trekke seg sablet Sponheim løs i media på forslag fremmet av han, blant annet forslaget om skattefratrekk for vaskehjelp. ”Jeg vasker dritten min selv” sa Sponheim, tabloid og medievennlig. Hva om han kunne benyttet samme retoriske evner til å holde frem sitt kollegium og parti? Sponheim er kjent innad i partiet som en som har liten bakkekontakt med Venstrebevegelsen, han er kjent for å være arrogant og enerådig, -Thommessens strake motsetning.
Etter det famøse valget løftet Lars Sponheim seg. Den arrogante og egenrådige Sponheim var som forduftet og erstattet med en humørspreder, ”Viva Sponheim” lød i hele partiet. Thommessen husker vi også godt som den som bl.a. parkerte Carl I Hagens innvandrerpolitikk fullstendig ved flere anledninger. Det var tospannet Thommessen og Sponheim som gjorde inntrykk på velgerne i 2005.
At Sponheim bruker DN til å rakke ned på sin makker og spørsmålstille hans evne til å stå i politikken får stå for hans egen regning. Jeg dømmer folk utfra det de gjør, men i politikken må man også dømme de for det de uttaler til pressen. Før valgkampen 2005 mente jeg utfra en slik vurdering at Sponheim måtte skiftes ut, etter valget 2005 var det mye som tydet på at Lars Sponheim fortsatt kunne sitte som leder av Venstre, Nå, etter disse uttalelsene mener jeg valgkomiteen atter en gang bør ta en alvorlig titt på om Sponheims ”stayerevne” er til skade for partiet og et godt resultat i 2009


Ståle Sørensen
Bystyrekandidat Oslo Venstre

Mitt kunstneriske bidrag til valgkampen

Hva med denne?

http://www.langtut.no/spoonheim/spoonmovie.swf

He he, mannen er kulere med skjegg

Sorry klarer ikke lage linker. Er det noen som har tips?
I mellomtiden må du klippe adressen ut og lime inn i adressefeltet for å ta en titt.

Sponheim rap

Ikke helt på høyde med Public Enemy i sine glansdager, men ganske artig er det, nå kan du laste ned sponheimrapen på:
http://www.venstre.no/~audun/sponheimrap.mp3

Bestill en t-skjorte

Nå er den endelig her:

Viva Sponheim T-skjorten. Bestill idag på:

http://www.vivasponheim.no/