Når ble det en seier å utsette?

For oss som har sett kartet over de planlagte utbyggingsfeltene av olje og gass i Barentshavet står det som en innlysende selvmotsigelse at SVs Heidi Sørensen lenket seg til et rekkverk i protest mot den bittelille flekken på kartet som kalles Snøhvit, mens den samme Sørensen nå kaller det tusen ganger større området, hvor SV nå har gitt tillatelse til oljeutvinning, som ”en miljøseier”.
Det har tydligvis skjedd noe med SVs virkelighetsoppfatning. Det har også skjedd noe dramatisk med SVs miljøprofil. Det som før var miljøkamp er nå en tale med to tunger. At noen overkreative medier klarer å presentere SVs lille lingefinger i det store oljespillet som en tunge på vektskålen forteller kanskje også litt om hvor kortsiktig vi alle tenker. For hvilken seier er det at verneplan for deler av sokkelen i Nordnorge utsettes fire år? Hva hjelper det miljøet at feige politikere ikke klarer å sette foten ned i miljøvernets navn? Hva hjelper det Norge at lilleputten SV lar seg drible fullstendig over sidelinjen av ringreven AP uten å forstå hva som skjedde? Arbeiderpartiet vet like godt som oljeindustrien at det finnes en plan B. Etter valget i 2009 sørger AP, Frp og Høyre i felleskap for at hele den nordnorske sokkelen bygges ut, -takket være SV som tror utsetting er det samme som seier.
Venstre har aldri solgt seg for knapper og glansbilder slik SV nå gjør, derfor er det viktig at det er Venstre og ikke SV som låser Stortingsflertallet med sin vippeposisjon etter 2009. For Venstre er det en seier å endre politikken for fremtiden –ikke utsette den!

Ståle Sørensen
Leder Gamle Oslo Venstre