Hva er Ringnes kunstsyn?

Dag Hol hevder i Aftenposten 12. august at underskrevne, Jan Kokkin, Ina Blom, Stein Rønning og andre kritikere av Ringnes skulpturpark viser liten respekt for Ringnes kunstsyn og initiativ.
Dette er et høyst bemerkelsesverdig utsagn og jeg venter i spenning på Dag Hols videre utredning om Christian Ringnes kunstsyn. For hva er egentlig hans syn på kunst? Hva er hans kunstfaglige grep og utfra hvilke kunstutrykk og kunsthistoriske forståelse bunner egentlig selve ideen om en skulpturpark på Ekebergåsen? Hva vil Ringnes med kunsten han viser frem?
Dersom Ringnes selv kan tillegges et kunstsyn så er vel dette i beste fall basert på 1800 tallets rådende tankegang, ikke samtidens.
Min kritikk har hele tiden vært fundert i at det er fraværet av kunstfaglige visjoner, argumenter og kunstsyn som her er problemet, både fra kommunen og Ringnes sin side.
Dag Hol klistrer i sitt innlegg Ringnes på ufortjent vis til et fluepapir av prominente samlere med visjonære kunstsyn som overgikk samtidens kunstfaglige ekspertise. Både vår hjemlige Rolf Stenersen og Englands Charles Saatchi er slike private aktører som har fått en vesentlig plass i kunsthistorien p.g.a sine vågale innkjøp og valg. Ringnes er foreløbig milevis fra denne ansamlingen av personer og hans private utsmykkingstrang av 230 offentlig mål Oslo kommune er foreløbig fundert utfra hans likviditet og ”sosiale ansvar”, ikke hans eventuelle visjonære kunstsyn. Kommunen har til nå vist liten iver i å gi parken en kvalitativ vurdering som Ringnes selv ikke kan gi og det er Oslo kommune som må ta det fulle ansvar for manglende faglig vurdering av parkens innhold.
Det synes derfor urettferdig og lite tillitsvekkende av Dag Hol å gi Ringnes nye egenskaper kun for å slå fast at han selv er for private gaver og kritisk til kunstneriske råd.
Jeg er også for private gaver, men mener gavene må forstås utfra en kvalitativ vurdering, ikke kun en økonomisk, slik Oslo kommune her legger opp til.
Det ville hjulpet at giveren av gaven kunne vise til en god kunstnerisk merittliste, men det ville allikevel ikke rokket under tanken om et kunstnerisk råd. Dette er et offentlig rom som tilhører Oslos befolkning og en utvelgelse må følge grunnleggende demokratiske prinsipper, til beste for den frie kunstneriske konkurransen. La oss nå inderlig håpe at byrådet og Oslo kommune har hørt alarmbjellene i kjølvannet av denne debatten og at det sørges for at en skulpturpark på Ekebergåsen blir en kvalitativ berikelse for Oslo og Norsk kunstliv, ikke bare en besparelse for Oslos skattebetalere.

Ståle Sørensen styreformann Norsk Billedhoggerforening