Hvor mye skal politikere bestemme?

Som representant for Venstre i den lokale byutviklingskomiteen er jeg stadig vitne til hvordan de folkevalgtes intensjoner ikke følges opp i praktisk gjennomføring.
Et godt eksempel er vår tverrpolitiske holdning til at bydelen må få flere familieleiligheter, Gamle Oslo har et svært høyt antall ett og toroms leiligheter og dette skaper problemer for familier som ønsker å bosette seg i bydelen. Et ensartet tilbud av leiligheter skaper et ensartet befolkningsgrunnlag.
Boligutviklere ser at pengene først og fremst ligger i små ett og to roms leiligheter og de ønsker naturligvis å bygge flest mulig av disse. Samtlige partier bortsett fra Frp har i lengre tid støttet det å legge inn en tekst i reguleringsbestemmelsene som oppfordrer eller krever at utbygger bygger et visst antall tre og fireromsleiligheter. Problemet ligger i at det praktiske resultatet av reguleringsiveren ofte er grelle eksempler hvor utbygger bygger «treromsleiligheter» på 30 kvm og «fireomsleiligheter» på 40 kvm og på den måte unngår den politiske viljen i bydelen. Intensjonen bak politikernes forslag har aldri vært å detaljregulere folks antall rom, men å sørge for at leilighetene er levlige også for små barnefamilier.
Dette er altså et typisk eksempel på hvordan politikernes reguleringsiver kun skaper mer byråkrati og regler og ikke løser det problemet som er adressert.
Et forslag som nå har blitt diskutert i byutviklingskomiteen og som har støtte fra SV, Ap og deler av Høyre går på at man i tillegg til antall rom også definerer antall kvadratmeter. Dette vil innebære at en treroms leilighet i tillegg til antall rom også defineres utfra et visst antall kvadratmeter.
Dersom et slikt forslag blir vedtatt så kan man undre seg; hva består arkitektenes jobb av da? Når politikere i detalj definerer leilighetenes størrelse og antall rom så er det lite tilbake for utbygger og arkitekt. Som et liberalt parti er Venstre alltid betenkelig når enkeltmenneskers liv detaljreguleres. I Venstre ønsker vi å stimulere til spennende arkitektoniske løsninger, ikke låse kreativiteten med reguleringsiver.
Som et alternativ ønsker derfor Venstres representant i byutviklingskomiteen å evaluere en løsning hvor kubikk benyttes som målenhet. En typisk fireroms familieleilighet bør defineres ut fra et visst antall kubikkmeter luft. Dette vil kunne gi frihet til arkitekter om å selv finne ut hvordan de ønsker å løse romproblematikken. Om man øker takhøyden i deler av leiligheten og dermed løser romproblemene ved hemsløsninger etc. vil være opp til den enkelte arkitekt.
En regulering som vil gå på kubikk vil kunne stimulere arkitekter til å tenke kreativt, ikke slik dagens regelverk gjør nemlig å begrense arkitetektenes utforskertrang.
Erfaring fra moderne arkitektur viser at det er mange veier som leder til målet om bedre familieleiligheter, jeg er overbevist om at fagpersoner er bedre skikket til å definere virkemidlene selv enn ufaglærte politikere.
I bunn og grunn er dette også et spørsmål om ideologi; hvor mye vil du at politikerne skal blande seg inn i hvordan du former ditt liv, eller hvordan du utformer din leilighet?


Ståle Sørensen
leder Gamle Oslo Venstre
Medlem Byutviklingskomiteen Gamle Oslo