Merkelige Drammen

I tirsdagens DT kan vi lese en stor artikkel om byutviklingsprosjektet Sundland som sliter med realisering etter at stadionplanene ble lagt på is. Den økonomiske motoren i prosjektet er borte og man prøver å kjøre videre i dorgefart med løfte om boligbygging. Vi har sett det før; der ROM eiendom og staten er inne trengs det en kjempebrekkstang for å igangsette planer.
På andre av siden av byen, kan vi lese i samme DT, at sykehuset har problemer med utbyggingsplanene. Tomta er for liten. Man trenger 170 mål for realisering av et nytt sykehus, men det man har tilgjengelig er 60 mål.
På Sundland har man tilgjengelig 250 fremtidige mål for fremtidig byutvikling.
Hvorfor ikke se de to sakene i sammenheng?
Ved å flytte sykehuset til Sundland får sykehuset store utviklingsmuligheter og Sundlandprosjektet den brekkstanga de trenger for å få til ytterligere utvikling av området. Det gamle sykehuset kan omgjøres til boliger, næring og kanskje hotell.
For oss i Venstre som i lengre tid har pekt på disse mulighetene synes det merkelig at Vestre Viken helseforetag og Drammen kommune ikke klarer å sy dette sammen på en måte som gavner både sykehuset og Drammen. Er det virkelig bedre å rive et eksisterende boligmiljø for å utvide sykehuset, når man kan bygge nytt og flott på en tom tomt? En tomt som ligger sentralt til både i forhold til kollektivtrafikk og bykjernen. Det er rett og slett merkelig.

Ståle Sørensen bystyrekandidat Drammen Venstre

Tuppen og Lillemor

Høyre og AP går i tottene på hverandre. Det er Masud mot Tore O. Hvem blir den beste ordføreren? Tore O. klipper snorer , spiser kake og lar ikke en mediasjanse gå fra seg. Masud besøker eldrehjem, deler ut roser og snakker engasjert om alt som er galt med Tore O. og Høyre. Han på sin side parerer med samme mynt.
Valgkampen er igang og ting begynner å minne mer om personstrid enn politikk.
For hvor ble det av politikken? Sannheten er at det er en hellig allianse mellom AP og Høyre i en rekke viktige politiske saker i Drammen. De to ”erkefiendene” er rørende enige om å jobbe mot og trenere en mulig fjordbyutvikling av Drammens sjøfront. De sitter på hverandres politiske fang i en rekke utbyggingsaker som medfører riving av verneverdige hus og når havna nylig fikk dispensasjon til å utvide sin tankvirksomhet på Holmen stemte de to rivalene sammen enige og tro.
Så skal det nevnes at Høyre og Ap ikke er enige i alt. Vi i Venstre har på mange måter vært delvis fornøyd med den jobben Tore O har gjort som ordfører de siste år. Vi har gjennomført budsjetter med Høyre og fått gjennom en rekke viktige saker. Venstre og Høyre er sammen ansvarlige for Drammens positive utvikling de siste år.
Men ting kunne vært mye, mye bedre og de store kjernesakene våre, de får vi ikke gjennom, for der er Høyre, Ap og Frp alliansepartnere og politiske venner.
Så spør du hvem som er opposisjonen mot Høyre så er ikke alltid svaret AP, spør du hvem som er opposisjonen til AP er Høyre og Fremskrittspartiet neppe alltid svaret. Er man lei Tuppen og Lillemor i Drammenspolitikken finnes det en tredje vei og den er fortsatt grønn og liberal


Ståle Sørensen
Bystyrekandidat Drammen Venstre

Fra rasering til bevaring

DT bringer et fantastisk jubileumsbilag i torsdagsavisa med en historisk oversikt over store hendelser i Drammens historie frem til ca 1986. Som alle slike historiske etterkrigsoversikter i norske byer er oversikten en tragisk kavalkade i politikeres rivningsiver. For iverern etter å bygge byen på nytt og ikke bygge videre på byens opprinnelige kvaliteter har ødelagt svært mange norske byer og tettsteder de siste 60 år.
Drammen er overhode ikke et unntak i denne sammenheng. Jeg kan nevne i fleng: Riving av Drammen Sparebank ved Bragernes Torg, riving av Drammen folkebibliotek. Grand Hotel og den totale rasering av en hel bydel på Brakerøya ved motorveiens etablering, kaldt et ”smykke rundt Drammens hals”. Alt dette er bygninger og bygningsmiljøer som idag er dypt savnet. Selv tårnbygningene på torget ønsket man å rive.
Man kunne fortsatt oppramsingen i evigheter. Historien er en trist påminnelse om hva som går tapt av kvaliteter i en by.
Man skulle tro denne rivningsiveren hadde satt sine spor og at Drammen nå hadde lært av sine feil. Men flertallet i formannskapet viser gang på gang at de med åpne øyne ønsker å begå de samme historiske feil. De siste fire årene har det foregått en stille rasering av historiske trehus i Drammen sentrum. Flotte Drammenshus jevnes med jorden for å gi plass til pregløse boligbygg. Sentralt i byen ble bevaringsverdige funkishus jevnet med jorden for å gi plass til en større hage for byens rikeste mann. Åskollen gård brant ned etter lengre tids boligspekulasjon og rundt omkring i Drammen gis det stadige rivningstillatelser til historiske bygg som kunne gledet fremtidige generasjoner.
Et enstemmig formannskap sitter ofte å ser på en stille rasering av byens historiske verdier i fremskrittets navn.
Vi i venstre mener at fremskrittet består i å ta vare på byens historie samtidig som vi bygger topp moderne spennende arkitektur. Det er mulig å kombinere modernitet og historie. En titt ute i Europa viser at mange byer har hatt stor suksess med dette. Venstre som idag ikke sitter i formannskapet går til valg på å endre byens rivningsiver. Fra rasering til bevaring. Fra vulgær rivningsiver til spennende nye kombinasjoner av nytt og gammelt.
Venstre mener også at byen må få en egen byantikvar som et redskap og høringsinstans for å sikre verdier i denne byen vi alle elsker så høyt.


Ståle Sørensen
Bystyrekandidat Drammen Venstre