Tørk bort langrennsnørret!

En nyhetsending, spesiellt i vinterhalvåret, kan fortone seg som en eneste lang sportssending. At en eller annen frådende norsk atlet med snørr langt nedover haka og trikotdrakt har vunnet en medalje kan synes som det aller viktigste for NRKs nyhetssankere. Er du ikke gått lei av sporten gjennom nyhetsendingen, ja så følger sportsdelen av nyhetene etterpå, med viktige oppdateringer om influensa i skileieren, mageproblemer på landslaget samt krangel og baksnakking i Skøyteforbundet.
Misforstå meg ikke, jeg er ikke av disse sportshatende åndsnobbene som skal rakke ned på all enkel moro, nei jeg er en stor fan av både fotball og skihopping.
Jeg følger hopprenn med stor entusiasme gjennom hele vinteren og heier på VIF om sommeren, men jeg vil ha meg frabedt å få servert samme evinnelige mas om trivaliteter og intern krangel blant toppidrettsutøvere i alle kanaler og hele tiden.
For hvorfor fylle en sportsending med tomsnakk når det ikke har skjedd et kløyva døit? Har det ikke vært en kamp eller et skiløp denne dagen, så pøses det på med nyheter om forkjølelelse, eller kanskje til og med nyheten om ryktet om en forkjølelse som er på vei.
Det er rett og slett tarvelig av en nasjon som Norge å ha en slik umettelig interesse for sportsmenns gjøren og laten innenfor en av verdens mest marginale idretter.
For det er bare å innse de harde fakta: langrenn, skiskyting og t.o.m. skøyter er av verdens mest marginale sportsgrener, med minimal internasjonal interesse. Vi er rett og slett verdensmestre i noe resten av verden ikke bryr seg om i det hele tatt. Stolte karer som Dæhli og Alsgaard, Kvalfoss og Bjørndalen er musefiser i den store sportsammenheng.
Så hva forteller denne nesegruse beundringen av sportens 5. divisjonsmenn og ekstreme interessen for deres hyttepalasser på fjellet oss om Ola Dunk?
Jo at vi mangler fullstendig perspektiv på hva som rører seg i resten av verden, at vi mangler total selvinnsikt og perspektiv på hva som er unikt, høyverdig og spesiellt med vår kultur.
For mens NRK og TV2 bruker sin allmennkringkasterrolle til å dyrke langrennssnørr er det en rekke mennesker som skriker forgjeves på oppmerksomhet.
De siste årene har Norge vist seg å huse av de mest spennende internasjonale billedkunstnerne i verden. Navn som Bjarne Melgaard, Vibeke Tandberg, A.K. Dolven, Olav Christoffer Nielsen, Lars Ramberg og Per Barclay er noen få tilfeldige navn av norske kunstnere som jobber i verdens toppelite –kunstens førstedivisjon internasjonalt. Dette er mennesker som har jobbet hardt i internasjonal konkurranse for å komme der de er nå. Det er bare så uendelig underlig at norske medier synes mer opptatt av langrennskjørere med et under gjennomsnittlig ordforråd enn de er av den norske åndseliten.
For hva er det med oss nordmenn som gjør at vi alltid skal dyrke de mest trivielle, det mest banale og perifere?



Ståle Sørensen, billedkunstner som liker sport

Mitt møte med den store staten

Dagen før nyttårsaften fikk jeg min førstefødte sønn, gleden er stor, men sorgen ble like stor da min kone kun en uke etter fødselen ble lagt inn på Ullevål sykehus med en meget alvorlig diagnose. Skjebnen hadde satt oss på en av livets store prøvelser. Som alenefar for vår sønn var bekymringen stor for hvilke støtteordninger vi ville falle innenfor og utenfor. For hvem har vel overblikk over det sinnrike byråkratiet av støtteordninger som man har klart å bygge opp i dette landet?

Uten hjelp av en sosionom på Ullevål sykehus ville jeg ansett det som umulig å finne ut av dette. Men selv med hjelp av en sosionom ble det svært vanskelig å orientere seg.
Alt av inntekt, arbeidsforhold etc. må selvfølgelig dokumenteres –ikke enkelt for en som jobber som selvstendig næringsdrivende og har flere deltidsjobber og særlig enklere var det heller ikke for min kone som lå under medisinsk overvåkning på sykehuset.
Alle brev jeg mottok fra NAV var undertegnet forskjellige saksbehandlere, fra forskjellige avdelinger og beskjedene vi fikk derfra var både selvmotsigende og kryptiske.

Beskjeder som ”du må fylle ut det grønne skjemaet” uten en eneste referanse til hva det grønne skjemaet er, hva det inneholder og hvilke informasjon som etterlyses var typiske. Også kontrabeskjeder postlagt samme dag, hvor det ene brevet fra det ene kontoret sier søknaden er iorden, mens det andre kontoret sier at den er mangelfull, var vanlig. Kort sagt en helt elendig behandling av meg som kunde / klient.
Jeg er ressurssterk, jeg er mer enn gjennomsnittlig bevandret i politikk og samfunnstrukturer. Jeg har god oversikt over stønadsordninger og velferdsystemer. Allikevel føler jeg meg altså som fanget i en Kafkaprosess i møte med NAV. Man føler seg prisgitt saksbehandlere uten interesse for ditt liv.
Jeg tør ikke engang tenke hvordan NAV fungerer for de som trenger det aller mest, de som av forskjellige grunner har falt utenfor samfunnet. De som ikke har mine ressurser, men mine problemer, kanskje bare ennå større.
Det er virkelig på tide å gjøre noe med dette usosiale byråkratiet. Norge trenger et velferdsystem som lar seg forstå av de som trenger det mest. Et system hvor den som trenger hjelp settes i fokus, ikke systemet i fokus slik som idag.


Ståle Sørensen

Litt mindre her enn vanlig

Jeg har de siste månedene opplevd at min verden har blitt snudd på hodet. Dagen før nyttårsaften fødte min kone og kjæreste gjennom ca. syv år en velskapt sønn, kun en uke etter fødselen ble hun lagt inn på Ullevål med alvorlige komplikasjoner på hjerte og lunger.
Diagnosen nå er kreft. Vi tror og håper det går bra til sist og legene er optimistiske, men jeg ber om forståelse for at min tidsdisponering vil være noe annerledes fremover, derav for tiden lite oppdatering på denne siden.

Litt mindre her enn vanlig

Jeg har de siste månedene opplevd at min verden har blitt på hodet. Dagen før nyttårsaften fødte min kone og kjæreste gjennom ca. syv år en velskapt sønn, kun en uke etter fødselen ble hun lagt inn på Ullevål med alvorlige komplikasjoner på hjerte og lunger.
Diagnosen nå er kreft. Vi tror og håper det går bra til sist og legene er optimistiske, men jeg ber om forståelse for at min tidsdisponering vil være noe annerledes fremover, derav for tiden lite oppdatering på denne siden.