Klyp meg i Valla!

I valgkampen sto jeg på gater og torg og delte ut brosjyrer for Venstre, det var en hard valgkamp hvor den sittende regjeringen fikk mye kjeft. Arbeiderpartiet drev en ekstremt aktivt valgkamp med en retorikk som sydet av LO-vyer og kraftsosialisme. Ofte fikk jeg spørsmål fra velgere om vi ville frede sykelønnsavtalen. Mitt svar var at Venstre ønsket å holde seg til IA avtalen, men at vårt primære standpunkt var at noe kraftig måtte gjøres med sykefraværet etterhvert, Jeg lovet derfor ikke bort en ”fredning av sykelønnsavtalen” til evig og alltid, men lovet at en endring av IA avtalen var en sak mellom en fremtidig borgerlig regjering og partene i arbeidslivet. Dersom intensjonen ved avtalen ble brutt måtte noe rett og slett gjøres.
På Arbeiderpartiets stand derimot var tonen en helt annen, her gikk man sterkt ut mot Venstre og de andre partiene og lovet en fullstendig fredning av sykelønnsavtalen. Det var sågar en av APs viktigste valgløfter. Jeg tror AP kapret mange velgere på dette. Mange stemte rett og slett AP kun p.g.a av dette. Valla talte på ”sine egne medlemmers vegne” og oppfordret de til å stemme AP. Tall i etterkant av valget viser at AP tok en historisk høy andel av LO medlemmenes stemmer i Stortingsvalget, blant annet p.ga. løftet om sykelønnsordningen.
Hadde jeg stått i Aps valgbod, sett folk inn i øynene og gitt falske løfter så ville jeg gått på en personlig knekk i ettertid. Jeg som person ønsker ikke å delta i organisert løgn på denne måten. Politikk handler om redelighet ovenfor velgere og det å holde en viss sammenheng mellom løfter og realistisk politikk.
Valla visste om løftebruddet i flere måneder, allikevel kan hun sitte som medlem av sentralstyret i AP og som leder av LO og holde kjeft utad. Selv om hun visste at sin egen regjering ville motarbeide IA avtalen har hun lagt lokk på debatten. Det eneste hun utfører er litt mediapolitisk skyggeboksing i etterkant når trollet endelig spratt opp av esken.
Det er underlig at brudd AP og SV gjør mot LOs politikk møtes med verbal kritikk og brevskriving, mens den minste bevegelse på Stortinget fra de borgerlige partiene som går mot LOs interesse møtes med store valgkampanjer, millionstøtte til AP, streiker og demonstrasjonstog. De siste dagers hendelser har lært oss noe vi allerede visste; A. Du kan ikke stole på APs valgbrosjyrer eller løfter B. LO støtter AP uansett hva AP gjør C. En avtale er ikke en avtale så lenge AP skifter mening.
Klyp meg i Valla som dette landet trenger en ny regjering, tre år er altfor lenge å vente!


Ståle Sørensen
Leder av Gamle Oslo Venstre

Norges egenlige statsminister

Opposisjonen med Venstre i spissen sa det under hele valgkampen. En ny rødgrønn regjering vil kun være marionetter for Gerd Liv Valla og LO. Den siste tidens hendelser ved valg av styreleder for Statoil viser at Venstre hadde rett hele tiden. Valla er statsminister i Norge.
Det er snart tre år til vi skal si Hasta La Vista Valla!

Eks-stalinisten Valla

Gi til de som trenger det mest, ikke de som roper høyest

I et nylig leserbrev i Dagsavisen under tittelen «solidaritet med deg selv» fikk vi beskrevet et bilde av første mai som en feiring av verdens best betalte arbeidere i en av verdens rikeste land.
Forfatteren av leserbrevet; Øyvind Eggen, gjør flere observasjoner som er riktige. Det er mange som føler at første mai er blitt en feiring hvor særinteressene får rå og hvor «de som ingen stemme har» nok en gang blir oversett.
Eks-stalinisten Gerd Liv Valla taler om industriarbeiderne og verftsarbeiderne, men nevner ikke med et eneste ord småbedriftseiere som utfra dagens loverk ikke engang har rett på grunnleggende rettigheter som arbeidledighetstrygd, uføretrygd eller rettigheter i forhold til barnefødsel. Jens Stoltenberg snakker om de som ikke tjener til toppskatt, men han nevner ikke alle private nyetableringer som alt for ofte knekkes av en statlig byråkratisk hengemyr. Kristin Halvorsen snakker om de offentlige ansatte, men bruker ikke første mai til å snakke om de narkomane i Oslos gater, som virkelig trenger en håndsrekning. Og ikke minst snakker Siv Jensen til industriarbeiderne på Odda, men uten å nevne internasjonal solidaritet og viktigheten av å åpne for arbeidsinnvandring i Norge.
Som Venstremann mener jeg Eggen hadde et klokt innlegg og det står klarere og klarere for oss som er opptatt av solidaritet med de svake at den klassiske venstresiden bestående av LO, AP, SV og nå de siste årene også Senterpartiet på ingen måte kjemper for de sakene som var grunnen til etableringen av arbeidernes dag. Dagens partier som proklamerer seg å ha enerett på denne dagen bruker mesteparten av sin politiske energi på å fordele penger fra øvre middelklasse til nedre middelklasse -taperne er som alltid de aller svakeste av oss. De som ikke har en fagforening og ikke kan gi flere millioner til APs partikasse i bytte mot innflytelse.
Et politisk parti med repekt for seg selv bør gi til de som trenger det mest, ikke de som roper høyest. Et politisk parti med sosialt ansvar som en av sine grunnpilarer bør sette dette ansvaret foran alt -også særinteresser. Et parti som mener solidaritet er viktig bør kjempe for de narkomane, de prostituerte og de som «ingen stemme har» og ikke kaste milliarder etter store velgergrupper som klarer seg helt fint på egenhånd.
Venstre er et parti som lever opp til arbeiderbevegelsens opprinnelige krav om internasjonal solidaritet, rettferdighet og solidaritet med svake, men vi stiller oss ikke bak eks-Stalinisten Valla og Stoltenbergs "LO-stat" som i realitet vil innebære det motsatte.



Ståle Sørensen
Leder Gamle Oslo Venstre
Leder Oslo Venstres kultur og utdanningsutvalg