En nyhetsending, spesiellt i vinterhalvåret, kan fortone seg som en eneste lang sportssending. At en eller annen frådende norsk atlet med snørr langt nedover haka og trikotdrakt har vunnet en medalje kan synes som det aller viktigste for NRKs nyhetssankere. Er du ikke gått lei av sporten gjennom nyhetsendingen, ja så følger sportsdelen av nyhetene etterpå, med viktige oppdateringer om influensa i skileieren, mageproblemer på landslaget samt krangel og baksnakking i Skøyteforbundet.
Misforstå meg ikke, jeg er ikke av disse sportshatende åndsnobbene som skal rakke ned på all enkel moro, nei jeg er en stor fan av både fotball og skihopping.
Jeg følger hopprenn med stor entusiasme gjennom hele vinteren og heier på VIF om sommeren, men jeg vil ha meg frabedt å få servert samme evinnelige mas om trivaliteter og intern krangel blant toppidrettsutøvere i alle kanaler og hele tiden.
For hvorfor fylle en sportsending med tomsnakk når det ikke har skjedd et kløyva døit? Har det ikke vært en kamp eller et skiløp denne dagen, så pøses det på med nyheter om forkjølelelse, eller kanskje til og med nyheten om ryktet om en forkjølelse som er på vei.
Det er rett og slett tarvelig av en nasjon som Norge å ha en slik umettelig interesse for sportsmenns gjøren og laten innenfor en av verdens mest marginale idretter.
For det er bare å innse de harde fakta: langrenn, skiskyting og t.o.m. skøyter er av verdens mest marginale sportsgrener, med minimal internasjonal interesse. Vi er rett og slett verdensmestre i noe resten av verden ikke bryr seg om i det hele tatt. Stolte karer som Dæhli og Alsgaard, Kvalfoss og Bjørndalen er musefiser i den store sportsammenheng.
Så hva forteller denne nesegruse beundringen av sportens 5. divisjonsmenn og ekstreme interessen for deres hyttepalasser på fjellet oss om Ola Dunk?
Jo at vi mangler fullstendig perspektiv på hva som rører seg i resten av verden, at vi mangler total selvinnsikt og perspektiv på hva som er unikt, høyverdig og spesiellt med vår kultur.
For mens NRK og TV2 bruker sin allmennkringkasterrolle til å dyrke langrennssnørr er det en rekke mennesker som skriker forgjeves på oppmerksomhet.
De siste årene har Norge vist seg å huse av de mest spennende internasjonale billedkunstnerne i verden. Navn som Bjarne Melgaard, Vibeke Tandberg, A.K. Dolven, Olav Christoffer Nielsen, Lars Ramberg og Per Barclay er noen få tilfeldige navn av norske kunstnere som jobber i verdens toppelite –kunstens førstedivisjon internasjonalt. Dette er mennesker som har jobbet hardt i internasjonal konkurranse for å komme der de er nå. Det er bare så uendelig underlig at norske medier synes mer opptatt av langrennskjørere med et under gjennomsnittlig ordforråd enn de er av den norske åndseliten.
For hva er det med oss nordmenn som gjør at vi alltid skal dyrke de mest trivielle, det mest banale og perifere?
Ståle Sørensen, billedkunstner som liker sport
Labels: kunst, nrk, skulptur, sport, vålerenga
