Om politisk ryggmargsrefleks

Ofte hører vi begrepet politisk ryggmargsrefleks. Men hva betyr det egentlig?
De politiske partiene er historisk sett tuftet på ideologier, ideologier som stiller spørsmål og gir svar på store samfunnsutfordringer.
Det er partienes ideologier som danner grunnlag for den politiske ryggmargsrefleksen.
Problemet er at partiene har beveget seg bort fra ideologiene. Gode eksempler her er Frp som i synet på alkoholbestemmelser er liberalister, mens man i saker innenfor for eksempel asylsaker ønsker en sterk statlig overstyring som går på bekostning av individets elementære frihetsrettigheter.
Høyre er et konservativt parti. Når Ap tar på seg valgkampbrillene og kritiserer Høyre for alltid å ha kjempet mot store samfunnsreformer så har de på mange måter desverre rett. De siste årene har derimot Ap overtatt tronen som den konservative beskytteren av det etablerte og motstanderen av nye viktige reformer.
Høyre forsøker derfor å ta på seg nye klær og kaller seg ”liberalkonservativ”. Dette er ikke et ny –Orwellsk utrykk, men et forsøk på å plassere seg politisk omtrent der hvor Venstre har stått stødig i hele sin historie.
Venstre tilhører den sosiale liberalismen. Vår politikk er tuftet på enkeltmenneskets frihet fra statlige og koperative overgrep. Venstre var de første som snakket om kvinnelig stemmerett, vi var de første som sørget for gratis skolegang til alle. Samtidig har vi alltid vært forkjempere for et fritt marked og frihandel.
Tar man et dypdykk gjennom norsk historie har Venstre bemerkelsesverdig mange ganger vært forut for sin tid. Med få historiske unntak har Venstre vært et progressivt, fremtidsrettet og liberalt parti.
Dette er fordi vi har en ideologi som er en god ledesnor.
Striden om EUs datalagringsdirektiv er en viktig ideologisk debatt. Vil vi at alle borgere i Europa skal overvåkes for å ta noen få kriminelle? Skal data og mobiltrafikken fra samtlige mennesker registreres, lagres og kunne benyttes for å finne frem til potensielle terrorister? For en Venstremann er dette veldig enkelt å svare på utfra ryggmargsrefleks: Nei! Enkeltmenneskets rettigheter av å ikke være overvåket veier tyngst. Min og din frihet er selve utgangspunktet for å drive politikk for Venstre.
Ap faller ned på motsatt standpunkt, noe som er i tråd med sosialdemokratisk tankegang. Mer overraskende er det at Høyre faller ned på et lignende standpunkt som AP . Utfra et konservativt standpunkt kanskje en rimelig konklusjon, utfra en liberalkonservativ tanke, helt høl i hodet. Dette viser at Høyres orientering som liberale dreier seg om retorikk og ikke konkret politikk.
For et liberalt parti vil det å gå for EUs datalagringsdirektiv være en falliterklæring.
Det er åpenbart at Høyre har politikere og medlemmer som er nærmere Venstres sosiale liberalisme enn Høyres konservatisme. Jeg har vanskelig for å forstå at disse menneskene kan fortsette å være i et parti som nå går i allianse med AP om denne saken. Dette er den eneste store saken hvor Høyre har hatt mulighet til å utøve makt over Stortinget i denne perioden. Den makten har de brukt til å gjennomføre Norgeshistoriens største overgrep mot enkeltmenneskers frihet.
Det kaller jeg rett og slett skikkelig dårlig politisk ryggmargsrefleks.

Ståle Sørensen bystyre og fylkestingkandidat for Venstre

Folk flest stemmer ikke Frp

Det er trist at Vigdis Scüller leser mitt leserbrev slik hun gjør.
Jeg tilegges av henne en holdning jeg overhode ikke har og det kan synes som Scüller selv faktisk ikke har forstått intensjonen med mitt innlegg. Vigdis Scüller skriver bla: ”Med en slik ovenfra og nedad holdning til alle oss vanlige mennesker som ikke er ”kunstnere, samer, innvandrere eller forskere, er det ikke rart Venstre vaker ved sperregrensen”
Jeg undres i hvilken grad innvandrere og samer ”ser ned på folk flest”? Og I hvilken grad man kan kalle seg en del av en elite i den grad man har en kunstutdannelse eller bedriver forskning? Poenget mitt er at utrykket ”folk flest” ekskluderer en del fra det gode selskap, nettopp slik Frps politikk gjør i praksis. Scüller underbygger for meg denne teorien, men snur det hele på hodet. Fremskrittspartiets politikk innebærer et reelt angrep på en del grupper som idag ikke står særlig sterkt i velferdsamfunnet.
Kunstnere i Norge er feks en lavtlønnsgruppe, en gruppe som i liten grad innehar samme trygderettigheter som folk flest, det er en gruppe som er under sterkt press juridisk og økonomisk i forhold til velferdsordninger, visningsvederlag og generelle rammetilskudd fra stat og kommune. Den nylige Kunstnerundersøkelsen fra Telemarksforskning som nå er under evaluering av departementet viser at kunstnere de siste tyve årene har fallt kraftig tilbake i forhold til samfunnets generelle lønnsutvikling, på tross av økt salg av kunst i samfunnet generellt.
Fremskrittspartiets program og retorikk er et gjentagende angrep og en mistenkligjøring av de nne yrkesgruppen. På lignende vis angriper Frp andre grupper i samfunnet som står svakt juridisk og økonomisk, slik som alenemødre, sosialhjelpsmottagere og folk med forskjellige trygdeytelser.
Jeg ønsket i mitt innlegg å poengtere at Frps slagord ”For folk flest” aldri har vært ment å gjelde alle, men nettopp et snitt av mennesker som består av store velgermasser som egentlig har det veldig bra.
Jeg tror vi som er som folk flest og som stemmer Venstre kjennetegnes av det samme, vi har det bra, men vi klarer å løfte hodet litt i solidaritet med de som trenger det mest, de fattigste. Vi klarer også å lage ordninger som tilpasses enkeltindividet uten å stigmatisere en hel gruppe. Vi ser at ordninger som gavner kunstnere eller forskere også ofte gavner samfunnet.
Jeg stemmer Venstre fordi jeg anser det for å være et parti som styrer uavhengig av særinteresser, et parti som ikke snakker folk flest etter munnen, men retter sin politikk etter de aller svakes te i samfunnet. Nettopp slik skal et parti for folk flest –og alle andre, være.


Ståle Sørensen sekretær Drammen Venstre

Til kamp mot radikal islam og Frp

Siv Jensen hever fanen og går til kamp mot radikal islam, en kamp som ifølge henne selv er like viktig som kampen mot nazismen.
”Som liberalist prioriterer jeg å kjempe imot totalitære ideer og bevegelser” hevder Jensen og drar sammenligningen med både nazisme og kommunisme.
Man kan undre seg over hvordan Jensen kan kalle seg liberalist så lenge Frps politikk er en blanding av økonomisk liberalisme og sosialpolitisk autoritær politikk. Fremskrittspartiet er som kjent nektet medlemskap i den internasjonale sammenslutningen av liberale partier (Liberal International) på grunn av deres manglende liberale ideologi. Det norske medlemmet i denne foreningen heter Venstre og Unge Venstre.
Fremskrittspartiets liberale ideologi starter positivt i synet på markedet, men stanser der den blir aller viktigst: i synet på enkeltmenneskets iboende rettigheter uavhengig av religion, gruppe og rase.
En liberal ideologi støtter minoriteters rettighet til å leve ut sine liv utfra sin egen kultur. Fremskrittspartiet har gjort det som sitt varemerke å begrense innvandrereres muligheter til å dyrke sin egen kultur og religion.

Siv Jensen og Fremskrittspartiets kamp mot radikal islamisme og autoritære tankesett er en kamp som vi i Venstre støtter fullt ut. Kampen mot det autoritære, kvinneundertrykkende og udemokratiske tankesettet man idag finner i store deler av den arabiske verden er en kamp vi i Venstre ønsker å gå i førersetet for å vinne.
Men i motsetning til Frp tror vi ikke man kan bekjempe en autoritet med en annen, vi tror ikke radikal islamisme blir mindre ved at Frps lokalpolitikere i Oslo nekter muslimer å starte sin egen privatskole. Vi betviler sterkt at radikal islamisme blir skadelidende ved at norske moderate muslimer nektes å vise sitt religiøse ståsted ved å nektes bruke hijab i skolen. Vi tror ikke prestestyret i Iran skjelver ved at Frp i Norge ønsker å innskrenke en rekke demokratiske rettigheter for innvandrere som har flyktet til demokratiet fra det samme prestestyret.
Fremskrittspartiet kjenner fortsatt ikke forskjell på å barbere seg og skjære av seg haka, det er trist, for vi i Venstre kunne trengt en ekte liberalistisk støttespiller i kampen mot autoritære regimer.


Ståle Sørensen
Sekretær Drammen Venstre