Hvor er arkitektene?

Debatten om Bjørvikas utforming pågår i media og over middagsbordene. Den pågår på jobben og den pågår hjemme hos folk. Velforeninger, politikere og enkeltpersoner engasjerer seg stort i saken og en underskriftskampanje mot fjordmuren, startet av en enkeltperson, har oppnådd over tredve tusen underskrifter.
Det eneste miljøet hvor det ikke kommer så mye som et pip utad er fra arkitektene selv. Arkitektstanden har de siste årene redusert seg selv fra å være viktige samfunnsaktører til å bli rene råvareleverandører til byggeindustrien.
Arkitekter har som andre et stort ansvar på vegne av sitt eget fag. De har et ansvar for å fremme en god samfunnsutvikling og de har et ansvar for å fremme sine synspunkter, både gjennom sin arkitektur og den offentlige debatt.
Stillheten fra arkitektene er øredøvende, både i Bjørvika og en rekke andre store byutviklingsprosjekter øst for Akerselva.
Er det virkelig slik at Stiklestadkvartalet fremmer god arkitektur? Er det slik at Kværnerbyen skaper gode byrom? Er fortettingen av Gamlebyen fundert på gode løsninger? Er Barcode rett prinsipp for denne tomta i Bjørvika?
Som ufaglært har jeg for eksempel store problemer med Stiklestadkvartalet og kan ikke i min villeste fantasi forstå dette som noe annet enn begredelig forstadsarkitektur mitt i Oslo. Jeg er lutter øre og venter på faglige innspill fra arkitektmiljøet.
Jeg venter i spenning på arkitektenes syn på Barcode. Jeg kan nesten ikke vente på den tunge, faglige debatten om PBEs prioriteringer og faglige råd i Bjørvika.
Politikerne får ofte skylden for byutviklingen i Oslo, helt rettmessig, men jeg oppfatter også arkitektene som medansvarlige. De som kunne penset debattene inn i nye spor er rett og slett ikke tilstede. Den som tier samtykker


Ståle Sørensen listekandidat for Venstre, bystyrevalget 07
Medlem byutviklingskomiteen Gamle Oslo

Fjordmuren reiser seg

Fjordbyen og Bjørvika reiser seg i et hurtig tempo og flere med meg fikk fullstendig hakeslepp da vi så de grandiose planene for området nærmest jernbanelinjene også benevnt som ”barcode”.
Bygningene skal gjøres ”slanke og høye” samt ”varierte” for å skape et mangfoldig utrykk som ikke danner en mur mot fjorden.
Man kan undre seg over Plan og Bygningsetatens logikk innimellom, men for enhver beboer bak Barcodebyggene fremstår de varierte, slanke formene som en eneste stor mur mot fjorden. En forhenværende containerhavn blir erstattet av en containermur av kontorer i glass og betong.
Selv bor jeg på Vålerenga og kan se fjorden fra plassen utenfor Vålerenga kirke, jeg har regnet meg til at jeg selv fra denne synsvinkelen vil miste mesteparten av fjordutsikten. Da kan vi jo selv tenke oss situasjonen for Kampen, Tøyen og Grønland. ”Fjordbyen” gjelder altså ikke oss som bor i Bjørvikas nabolag. Fjordbyens nyinnflyttede innbyggere skal skjules bak en mur kreative byggeklosser.
Barcode fremstår som PBEs virtuelle lek med byggeklosser og et resultat av arkitekters navlebeskuende formfiksering, ikke som god byplanlegging eller en god sammenkobling av en ny og en gammel bydel.
Jeg støtter en moderne, radikal ny arkitektur i Bjørvika, jeg støtter nye visjoner og kreative utrykk men jeg vil ha meg frabedt at Bjørvika skal bygges på Gamle Oslo bydels bekostning


Ståle Sørensen
Leder Gamle Oslo Venstre
Medlem byutviklingskomiteen G.O.