Uredelig av SV

Kristin Halvorsen er historiens rikeste finansminister, dette skyldes oljeinntekter og tilfeldigheter politikere ikke nødvendigvis styrer over. I 2009 har de rødgrønne 100 mrd mer på sitt statsbudsjett enn hva Bondevik-regjeringen hadde i 2005.
Da er det enkelt for SV å ramse opp at SV har brukt x-antall flere millioner på et prosjekt enn Venstre i regjering. Det er rett og slett klin umulig å la være. Spørsmålet er ikke hvor mye regjeringen bruker, spørsmålet er om virkemidlene fungerer og om de rette sakene prioriteres.
SV har prioritert barnehageutbygging og det skal de ha skryt for, men de har ikke prioritert miljøvern. Dette innrømmer store deler av miljøbevegelsen og deler av regjeringen, men altså ikke SVs listetopper i Buskerud.
En av kjernesakene i SVs valgkamp i 2005 var en satsing på vindmøller, SV har hatt to miljøvernministre, men har ikke bygget en eneste vindmølle. Regjeringen har også motarbeidet en samarbeidsavtale med Sverige om grønne sertfikater. En avtale som ville gjort det lønnsomt for næringslivet å satse på alternativ energi samt gjort det mulig å unngå permiteringer ved papirproduksjonen i Tofte. Under partilederutspørringen på NRK ble Liv Signe Navarsete fra SP konfrontert med de samme fakta. Hun svarte med å legge seg helt flat og innrømmet rett ut at regjeringen ikke hadde prioritert fornybar energi. Det er et redelig svar. Det er dermed uredelig av SV og Hallvard Indgjerd å liste opp en rekke tiltak som helt tydlig ikke har fungert og ifølge regjeringens egen samferdselsminister ikke er gode nok prioriteringer. Norge er på jumboplass i Europa på satsing av fornybar energi. SV og Ingjerd skryter høylydt av denne innsatsen, det er trist for SV, men aller mest trist for miljøet.
Så hvorfor bruke energi på å rakke ned på et annet partis miljøpolitikk og ikke bare snakke om egen politikk? Jo for å tydligjøre forskjellene mellom SV og Venstre. Det er en avgrunn mellom hva SV lover i opposisjon og hva SV faktisk utfører i posisjon. Man kan sikkert til tider være skuffet over Venstre, men det er her en mye større sammenheng mellom hva man sier og hva man gjør. Det handler om å være et ansvarlig parti og ikke kun et opposisjonsparti. Der har desverre SV langt igjen . I 2009 lover vi våre velgere en kraftig satsing på fornybar energi og en avtale om grønne sertfikater for næringslivet. Vi lover også at vi garantert ikke vil sitte i en regjering som går inn for oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen, hvorfor kan ikke SV gi en Lofotengaranti? Vil de heller spise en halv kamel i regjering slik at de kan sikre skolefruktordningen? Venstre lover derimot ikke gratis skolemat inneværende periode, ikke gratis SFO, gratis kulturskole eller å bruke milliarder på oppkjøp av private bedrifter som Aker Solution. Vi lover ganske enkelt å prioritere miljø fremfor alt.

Ikke hør på Fosnes Hansen

”De som er opptatt av kulturpolitikk bør stemme taktisk ved høstens valg, uansett hvilken politisk grunnholdning man måtte ha ” , teksten er ikke en spøk, men står skrevet med store bokstaver, og sitatet er underskrevet forfatteren Erik Fosnes Hansen på websiden kulturløftet.no
Hans oppfordring til å stemme rødt følges av flere lignende underlige utsagn.
Under sitatet har en rekke fremtredende norsk kunstnere, forfattere og skuespillere skrevet under et opprop imot Frps kulturpolitikk og for fortsatt støtte til Kulturløftet. Det fremgår ikke noe sted at Fosnes Hansen er Ap-medlem, og nær venn av Trond Giske.
Her er det kona til såpefabrikanten som anbefaler sjampo, ikke frøken Tilfeldig på gata.
AP bruker kulturlivets angst for Frp rått og kynisk for å skremme velgere over til sin side, de benytter vår alles felles fiende som en skjult inntekt for egen politikk. Det blir som å høre Bush sine berømte ord ”either you are with us, or you are against us”.
Det finnes flere dimensjoner i norsk politikk enn mørkeblå populisme på den ene siden og sosialdemokratiske markedsføringstriks på den andre. Kampanjen unnlater å fortelle at samtlige partier på Stortinget i det store og hele støtter vesentlige grep av kulturløftet og at de to vippepartiene på borgerlig side totalt avviser en regjering med Frp. Å tro at velgerne enten må velge mellom Frp eller de rødgrønne blir like fordummende som den utenrikspolitikken Amerika har styrt etter med Bush i førersetet. Det er ikke slik at man enten er ”good guy” eller så er man ”bad guy”.
Jeg håper inderlig at alle som har skrevet under oppropet faktisk støtter Giske som kulturminister og ønsker Ap i førersetet de neste fire år og ikke har valgt å skrive under oppropet av angst for Frp. Jeg håper de stemmer AP etter en dyp personlig overbevisning og ikke fordi de her føres bak lyset av en kampanje med hensikt å polarisere norsk politikk til det ugjenkjennelige.
Et valg av politisk parti er et viktig valg og det handler om din egen samvittighet, din politiske overbevisning og hvilke saker du setter høyest. Dette er ikke en folkeavstemming for eller imot Frp –det er et Stortingsvalg. Dersom dine meninger ikke fremføres av dine meningsfeller på Stortinget, men av de som roper høyest på ulven og bruker frykt som retorikk, er det demokratiet, og du selv, som blir skadelidende.
Fremskrittspartiets kulturpolitikk har overhode ikke flertall i dagens Storting og vil ikke ha det i det neste, akkurat som Frps overbudspolitikk eller mangel på miljøpolitikk ikke har flertall. Frp er nedstemt på de fleste områder og vi i Venstre vil være med å sørge for at de er nedstemt de neste fire årene også.
Godt valg og stem for all del utfra egen overbevisning –uansett hva du til slutt velger.


Ståle Sørensen
Billedkunstner og Venstremedlem

AP ønsker et stort Frp

Det blir mer og mer tydelig for alle oss som driver valgkamp; Arbeiderpartiets strateger ønsker et stort Fremskrittsparti!
Ved å fokusere på Frp som hovedmotstander i valgkampen unngår man fokus på de andre partiene. Siden folk flest faktisk ikke ønsker seg Frp i regjeringskontorene er teknikken å skremme velgere over til Ap. De andre mobiliseres over til Frp på bekostning av Høyre. Ap unngår dermed å diskutere alle de gode løsningene som ligger mellom APs foreldede sosialdemokratiske verdensyn og Fremskrittspartiets populistiske politikk. Vi får en Jens mot Jensen debatt som både er fordummende og lite relevant.
Et Storting bestående av et sterkt Frp og et svakt Høyre vil ikke gi en Høyre-Frp regjering. Dette vet AP. Arbeiderpartiets strateger har skjønt det vi i Venstre hele tiden har forsøkt å si; det mest realistiske alternativet til en sosialistisk regjering er en regjering bestående av Høyre, Krf og Venstre. Dersom disse tre partiene blir samlet større enn Frp alene ligger det til rette for en Sentrum- Høyre regjering. En slik regjering kan søke vekslende flertall i Stortinget fra sak til sak slik Bondevik 1 og Bondevik 2 regjeringene gjorde.
Det er en slik regjering Stoltenberg frykter mest da dette er det eneste reele regjeringsalternativet som ikke inkluderer AP. Aps teknikk er å gi urokråka Frp på borgerlig side mest mulig makt for på den måten å styre videre alene.
En regjering bestående av Høyre og Frp uten Venstres stemme er helt urealistisk på lengre sikt da den er nødt til å søke politisk støtte hos Venstre. Vi vil kreve en miljøpolitikk, en skolepolikk og en velferdspolitikk som ikke er forenlig med Frps program.
Velgere som ønsker et ikke-sosialistisk regjeringsskifte uten Frp bør stemme Venstre. Vårt løfte til velgerne er klart; vi går for et regjeringskifte uten Frp!

Ståle Sørensen
Fylkessekretær Buskerud Venstre

Hvor mange grønne kameler kan SV spise?

SV har gjennom fire år i regjering satt ny norgesrekord i politisk
kamelspising og det er de grønne kamelene som tydligvis smaker best.
En av de største miljøpolitiske valgkampsakene for SV i 2005 var
motstanden mot oljeutvinning i Barentshavet og på Goliatfeltet. I vår
vedtok regjeringen å bygge ut også her.
På SVs landsmøte holdt Erik Solheim en tordentale mot Statoils
oljesandprosjekt i Canada, deretter benytter regjeringen ikke sin
eierandel i Statoil til å hindre prosjektet.
I valgkampen i 2005 fremmet SV satsing på vindmøller som en av deres
viktigste saker. I løpet av fire år i regjering er ikke en eneste
vindmølle bygget. Norske selskapers alternative energiprosjekter flyttes
til EU-land på grunn av manglende støtteordninger fra regjeringen.
Norge har en av Europas dårligste støtteordninger for alternativ energi.
SV har gitt oss to miljøvernministere men ikke en eneste ny vindmølle.
Vern av sårbare havområder var en fanesak for SV i valgkampen 2005. SV i
regjering har derimot åpnet sårbare områder i Arktis og Jan Mayen for
oljeutvinning.
SV garanterte i valgkampen 2005 rensing fra dag en på Kårstø. Nå er vi
2009 og det er fortsatt usikkert om det noengang blir rensing av Kårstø.
Den rødgrønne regjeringen la sågar frem en klimamelding som var så dårlig
at den kun inneholdt to tiltak: et deponiforbud og et forbud mot
oljefyring. Det måtte press og samarbeid fra Venstre, KrF og Høyre til før
Norge fikk sitt ambisøse klimaforlik.
Dette siste viser sakens kjerne; SV er best utenfor regjeringen hvor de
sammen med Venstre og Krf kan skape allianser for en bedre miljøpolitikk.
I regjeringen Stoltenberg er SV en vingeklippet fugl med svært liten
mulighet til å påvirke miljøverstingen AP.
Vi i Venstre går til valg på det mest ambisøse miljøprogrammet av alle og
vi lover velgerne også to ting til; Vi vil ikke inngå et
regjeringsamarbeid med Frp og vi vil ikke forhandle med vårt standpunkt om
et nei til oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen. Det er totalt uaktuellt
for Venstre å sitte i en regjering som administrerer en oljeutvinning i dette viktige yngleområdet for fisk. SV ønsker tydeligvis ikke å stille et slikt ultimatum ovenfor AP, men prøver samtidig å fremstille seg som garantister for et nei til oljeutvinning. Med tanke på
de siste fire års rulleblad er dette en høyst betenkelig strategi.
Alle partier må skape forlik og finne frem til fellesløsninger. Dette
innebærer å gjennomføre en politikk som ikke alltid er ens egen. Det har
Venstre erfart gjennom våre to siste regjeringsamarbeid, men det går en
grense for hva man lover og hva man velger å administrere. Det er opp til
miljøbevisste velgere å definere hvor denne grensen skal gå. Vi i Venstre
har definert vår grense. Hvorfor tør ikke SV gjøre det samme?


Ståle Sørensen
Drammen Venstre

Triztan Vindtorn bør æres

Jeg takker for et innsiktsfullt innlegg om Triztan Vindtorn fra Jørn Winnæss. Jeg takker også for hans konstruktive støtte til Venstres forslag om å ære Vindtorn gjennom en minnepark. Winnæss er allikevel litt kritisk til en park ”litt i utkanten av byen”.
Det viktigste for Venstre er at Vindtorn æres på en sømmelig måte, ikke nødvendigvis geografisk løsning. En minnepark som er interaktiv, hvor barn og unge kan leke og hvor kunsten kan spille en rolle som et lekende mellomledd mellom Vindtorns poesi og publikum. Dette må da være en av de mest spennende utsmykkingskonkuranser utlyst i Norge på år og dag? Vi ønsker ikke et mausoleum over en død poet, men et levende, lekende sted som ærer hans poesi. Vi har pekt på Vindtorns barndomstrakter Fjellsbyen som en mulig lokasjon, men er selvfølgelig åpne for å diskutere dette videre.
Mange store kunstnere og poeter er æret på ”litt usentrale steder”, feks ved deres fødested, uten at dette dette setter noen demper på hyllesten, -tvert imot.
Med en byutvikling av Strømsøsiden og en åpning av Drammen mot fjorden slik Venstre ønsker er det heller ikke sikkert Fjellsbyen vil være i ”litt i utkanten av byen” i nær fremtid.
Når det gjelder Winnæss forslag om en scene for Vindtorn så mener jeg forslaget er alldeles glimrende, uten at dette ennå er diskutert formelt i Venstres gruppe. Jeg håper personlig dette forslaget får gjennomslag og at det settes opp en skulptur i denne anledning. Bysten av Ashot Tonoian kan i denne sammenheng også inngå i en helhetlig vurdering av løsning.
Triztan Vindtorn var en sentral skikkelse i Drammen og en viktig poet. Jeg håper vi kan være enige om at han kan æres på flere enn en måte i årene fremover!

Ståle Sørensen Drammen Venstre