Tante Sofie eller politimester Bastian

Vi i Venstre har alltid bygget vår ideologi på den kloke politimesteren fra Kardemomme bys innsiktsfulle ideologi. For uttalelsen ”man skal ikke skade andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre hva man vil” kan summere opp det beste av den liberale ideologien. Drammen Venstre vil at Drammen skal styres etter Bastians kloke ord. Forbud eller påbud er kun nødvendig unntaksvis og da for å beskytte enkeltmennesker mot andre menneskers egoisme.
Vi i Venstre vil alltid være i førersetet i forenkling av offentlig byråkrati, fjerning av paragrafer og gjøre kommunal saksbehandling greiere for byens innbyggere.
Byggesaksbehandling i Drammen kommune er ofte en tung bør for søker og skaper unødvendig frustrasjon. Det er også vanskelig å se at den tunge saksbehandlingen faktisk sørger for bedre bygningsmiljø og bevaring av viktige bygninger.
Vi i Venstre vil styre i stort og slippe løs i smått, vi vil være strenge og tydelig på bevaring av verneverdige bygninger, vi vil ha klare og tydelige miljøregler og ryddige områdeplaner. Tydelige politiske områdeplaner for hele byen vil gjøre det enklere for byråkratiet og føre en fair og raus saksbehandling.
Vi mener at kommunens saksbehandlere idag opptrer altfor rigid i forhold til et vanskelig regelverk. Resultatet er at enkeltmennesker kastes inn i evinnelig søknadsprosesser i forhold til enkle tiltak som hverken skader miljø, omgivelser er til ulempe for noen.
Søkere settes til å dokumentere, innhente informasjon og utarbeide profesjonelle tegninger av selv de minste tiltak på egen eiendom. Ofte i saker hvor resultatet av saksbehandlingen er gitt i utgangspunktet.
Tante Sofie råder idag i alt for stor grad i byens politikk og saksbehandleres forvaltning av denne.
Vi i Venstre vil kaste ut tante Sofies medløpere fra byråkratiet og det politiske apparat. Vi ønsker gode overordnede planer som gjør at vi kan styre i stort og slippe løs i smått.

Ståle Sørensen leder Drammen Venstre

Hvem gir hvem en gave?

I debatten rundt Christian Ringnes skulturpark på Ekebergåsen har det kommet mange underlige utsagn. Christen Sveaas har kommet ut av skapet som Ringnes fremste våpendrager og støttespiller og har både i debattsidene i Aftenposten og i en direktesendt radiodebatt med underskrevne gått langt i å harselere med de som er kritiske til Oslo Kommunes håndtering av saken som kan gi Ringnes udemokratisk utøvermakt over 230 mål med kommunal eiendom. Sveaas mener vi alle bør slutte og sutre og heller applaudere over Ringnes giverglede.
Jeg vil heller snu det på hodet og spørre hvem som gir hvem en gave. At Christian Ringnes får tillitt av Oslo kommune til å utforme 230 mål med offentlig friareal utfra egne visjoner og kunstsyn er da vitterlig en gave av dimensjoner til Christian Ringnes?
Christian Ringnes får et enormt lerret av Oslo kommune i form av et friareal, han stiller selv kun med maling og ideer. Dette får han med bakgrunn i penger og bekjentskaper, ikke pga hans faglige integritet, storslåtte kunstneriske samling eller visjoner. Kan det være at kunstnerne selv har noen tanker om hvordan vi bør utforme det offentlige rom?
I arkitektur finnes det regler, byggesaksprosesser, anbudsregler, faglige råd og profesjonelle etater. Et tilsvarende grep for oppsetting av et bygg som en ”gave til byen” ville rett og slett vært ulovlig.
I ettertid opplyser Christian Ringnes at han skal sette ned et kunstnerisk råd for å bedømme arbeidene. Jeg vil stille spørsmål med hvorfor han da allerede har kjøpt inn 25 av de 100 skulpturene han ønsker satt opp. Hva i all verden var poenget med dette kjøpet hvis det han egentlig ønsker er en kunstnerisk vurdering?
Oslo kommune med Høyre og ordfører Per Ditlev Simonsen i spissen har tidligere vist en arrogant og lite tillitsvekkende holdning til kunst i det offentlige rom. Simonsen tok seg til og med den frihet å hoppe bukk over all alminnelig saksgang og faglige råd og plukket selv ut Knut Steen til å utforme den etterlengtede Olav V statuen. Vi kjenner alle enden på den visa. En kunstner ble holdt for narr av ordføreren og flere millioner med kommunale skattekroner ble sølt bort. Oslo kommune har ikke vist noen evne å skille en kunstbyråkrat og en skapende profesjonell billedkunstner. Resultatet er at såkalte kunstneriske råd i Oslo kommune består av kunstneriske alibier i form av byråkrater uten virkelig kunstutdannelse.
Jeg ønsker flere av Christian Ringnes sitt kaliber. Jeg ønsker en kø av rike, velmenende millionærer som ønsker å sette sitt preg på byen, men jeg ønsker også en kommune som setter et høyt faglig nivå i høysetet. En kommune som setter anbudsrunder, demokratiske prinsipper og kunstnerisk skjønn i høysetet. Jeg ønsker en kommune som bruker kunstnere som rådgivere i slike saker. Jeg ønsker en kravstor kommune det skal være en ære å gi til.
Offentlige skulpturer blir stående i flere hundre år og kan være viktigere for byens identitet enn byens bygninger. Er det da riktig at disse avgjørelser fattes på en slik lemfellig måte som i dagens Oslo?

Ståle Sørensen
Styreleder Norsk Billedhoggerforening
Listekandidat for Venstre i bystyrevalget

Vingeklipp Christian Ringnes

Rundt Ekebergrestauranten er det iferd med å etableres en skulturpark bygget som en ”hyllest til kvinnen”. Initiativtageren, den kjente flaskesamleren og eiendomsmagnaten Christian Ringnes er gitt noenlunde frie tøyler i utforming av det som er et offentlig rom og kommunal grunn.
Tidligere har Ringnes fått bestemme over Europarådets plass og en rekke andre sentrale offentlige steder i Oslo, til glede og forargelse for byen. Det er friskuser med private penger og velmenende ordførere som tydligvis bestemmer utformingen av det offentlige rom i Oslo. Christian Ringnes og hans kunstneriske jury bestemmer i realiteten hvordan 250 mål med kommunal grunn skal utsmykkes. Et like stort område som Vigelandsparken og av like stor betydning for Oslos fremtidige identitet og anseelse. Det blir Gondolbane fra den nye bydelen i Bjørvika til Ekeberg og Ringnes skulpturpark vil være mer sentralt plassert og kanskje bedre besøkt i fremtiden enn selveste Vigelandsparken. Hvorfor har ikke kommunen bedt om en bredere sammenstillt faglig jury og en større finger med i spillet når en så stor del av Oslos ansikt skal utformes? Hvor er politikerne som skal ivareta offentlighetens interesser og sørge for et kunstnerisk gjennomarbeidet prosjekt?
Når kommunen bruker penger på arkitektur eller håndverkertjenester inngår dette i et fast regelverk med faglig vurdering, veiledning og utlysning av anbud. Oppdraget må følge offentlige anbudsregler. Hvorfor er dette annerledes i kunsten? Hvorfor kan oppdrag i kunsten gis uten et regelverk som sørger for en god åpen konkurranse og idémyldring?
Et solid regelverk som sørger for en god faglig gjennomgang av Christian Ringnes skulpturpark på Ekeberg må på plass før skulpturparken er ferdig. Det samme regelverket har også vist seg totalt fraværende og sårt etterlengtet ved ordfører Per Ditlev Simonsens private avtale med Knut Steen om Olav V statuen.
Vi har anbudsregler som sørger for fri konkurranse i næringslivet, hvor er kunstnernes anbudsregler? Det kan synes som private vennskapskretser og personlige kunstneriske preferanser styrer Oslos politikk når det gjelder offentlig kunst. Ringnes er en velmenende mesen, som vi trenger flere av i i Oslo men det bør stilles spørsmål om en åpen pengebok er nok å bygge Oslos kunstneriske renomé på.
Det er ikke bare politikere som svikter, Oslo kommunes egne kunstsamlinger er utydelig og lavmælte utad og synes både paralysert og skuffende lite tydelige i saker som omfatter kunst i det offentlige rom.
La oss håpe at bystyrevalget ender i at vi får en ny ordfører som vet å bruke kunstmiljøet som faglig korreks. La oss drømme om et byråd som setter det offentlige rom og offentlig skulptur på dagsorden, et byråd som gjerne er åpen for private løsninger, men som ikke lar private interesser overta det offentlige rom. La oss få et bystyre som etterlyser en helhetlig plan for bruk av kunst i offentligheten. Til sist la oss få en politikk som bruker kunstnere som seriøse bidragsytere, la oss få åpne utsmykkingskonkurranser og anbudsrunder og la oss få gjeninnført et eksternt kunstnerisk råd som veileder Oslo kommune i sine avgjørelser.
La oss få en skulpturpark på Ekebergskrenten, gjerne med Ringnes som investor, men med faglige godt begrunnede avgjørelser og en endelig demokratisk politisk avgjørelse i full åpenhet.


Ståle Sørensen billedkunstner, listekandidat for Venstre bystyrevalget 2007

Ny ide for panteordning i Oslo

Bystyrekandidat med radikal ny idé for resirkulering i Oslo

Bystyrekandidat for Oslo Venstre Ståle Sørensen har sett seg grundig lei av at flasker under returordningen stadig kastes i søplebøtter. Det finnes overhode ingen kommunal ordning som gjør det mulig å kvitte seg med flaskene på en annen måte i byens parker og gater enn å hive de sammen med annet søppel. Butikkenes panteordning er god, men blir ofte for tungvint når man oppholder seg andre steder.
Ståle Sørensen lanserer nå en tomflaske-søplekasse som gjør det mulig å kvitte seg med returflaskene på en slik måte at andre kan samle de opp og bringe de til en pantestasjon uten å grave seg gjennom søplekassenes øvrige innhold.

”Det er nedverdigende at mennesker som utfører en samfunnstjenelig tjeneste som å pante flasker er nødt til å grave seg gjennom andre menneskers søppel for å få has på flaskene. Jeg vil arbeide for gjennom Bystyret at Oslo Kommune etablerer søplekasser for panteflasker over hele byen”
Dette sier Ståle Sørensen
Sammen med Are Hundstuen fra Putti Factory har han utarbeidet en prinsippskisse for hvordan slike kasser kan utformes. Tegningene viser kun ideens prinsipp –det bør gjennomføres en åpen designkonkuranse ved endelig formgivning.
”Jeg anser det for å være svært realistisk å gjennomføre et slikt grep, det eneste det står på er politisk vilje. Jeg kan også se for meg en løsning hvor Returordningen eller Tomra går inn som en sponsor og samarbeidspartner”
Avslutter Ståle Sørensen som stiller til valg i September og som vil fremme denne saken i Bystyret til høsten.

Stein i glasshus fra Normann Dahl

BILDE: Slik blir nye Ensjøbyen

Hans Normann Dahl gjør det utrolige kunststykket å gyve løs på sine meningsfeller i kampen om bevaring av Stålverkhallen på Ensjø. I et innlegg i Aftenposten 23. mars bruker han underskrevne som hoggestabbe for sin frustrasjon over manglende bevaringsiver over den flotte Stålverkhallen.
Som politisk representantet i BU Gamle Oslo og som leder av Oslo Venstres kulturutvalg har jeg på min måte kjempet for saken. Bevaring av Stålverkhallen har jeg tatt opp i den lokale byutviklingskomiteen gjentatte ganger i sammenheng med Ensjøplanene. BU har ved minst to anledninger, etter innstilling fra underskrevne, nesten enstemmig innstillt på bevaring av Stålverkhallen.
I mellomtiden har Ensjøtoget forlatt perrongen og utbyggere og Oslo kommune har blitt enige om en finansieringsplan for offentlig infrastruktur i området. Argumentet mot bevaring av hallen er at Ensjøutbyggingen består av et puslespill av små grunneiere, en bevaring kan dermed føre til at en av de største grunneierne forlater prosjektet og setter hele Ensjøbyen i spill.
Ensjøbyen har kommet såpass langt i prosjekteringen at det nå kan synes usannsynlig med en bevaring av hallen. Som en siste mulighet til å bevare noe av bygget kom mitt forslag om i det minste bevare teglsteinen ved en eventuell riving.
Jeg er enig i Normann Dahls beskrivelse av det historiske vannviddet det er å rive Stålverkhallen og jeg vil gi min honør for det gode arbeidet han har lagt inn i saken. Dahl avslutter sitt innlegg med en indirekte oppfordring om å ikke stemme Venstre. Jeg vil spørre Dahl om hvilket parti han mener taler hans og min sak i Ensjøutbyggingen? Sannheten er at vi står rimelig alene begge to. Jeg vil iallefall garantere at jeg vil snu enhver teglstein for å få til en bevaring fremfor en resirkulering av Stålverkhallen dersom Dahl og andre gir sin tillit til meg ved høstens bystyrevalg. Vi bør slå hodene sammen, og jobbe for en bevaring.




Ståle Sørensen
Bystyrekandidat Venstre, medlem byutviklingskomiteen Gamle Oslo

Stem på meg (og Olaf Thommesen) :-)

Hvis noen vil ha meg ut av kunsten og inn i politikken så er dette sjansen deres:
:-)

Åpent for ikke medlemmer også:

Vil DU være med å bestemme hvem som skal være Venstres kandidater til bystyrevalget neste år?

DU ER FORTSATT SJEFEN!

Venstre har siden valget i 1995 sagt at DU ER SJEFEN.  Det mener vi fortsatt, og inviterer deg til å være med på å bestemme hvem som skal være våre kandidater til bystyrevalget i 2007.

Nominasjonskomiteen hadde innen 5/9 mottatt en rekke forslag på kandidater.  Listen over alle foreslåtte kandidater følger nedenfor.  Det gjøres oppmerksom på at Nominasjonskomiteen på dette tidspunkt ikke har forespurt personene som står oppført på listen.  Enkelte av personene som står oppført er heller ikke nødvendigvis medlemmer av partiet.

Nominasjonskomiteen inviterer nå bydelslagene til å rangere de kandidatene man mener bør stå på de fremste plassene.  I tillegg inviterer vi deg som leser denne siden til å: gjøre din rangering, samt å komme med eventuelle andre forslag til kandidater.
a)      rangere de kandidatene som man mener bør stå på de fremste plassene
b)      gi en vurdering av hvor mange kandidater laget mener bør kumuleres.
c)      komme med eventuelle andre forslag på kandidater.


Følg linken


http://oslo.venstre.no/nominasjon07/

Stopp vulgæralliansen

Som medlem av den
lokale byutviklingskomiteen er det ikke småsaker man får bryne seg på.
Utbygginger som Ensjø, Stiklestadkvartalet, Bjørvika og Kværnerbyen er
nærmest daglig kost. Store plansaker som en politisk representant i en
mellomstor norsk kommune kun får anledning til å behandle en svært
sjelden gang behandler vi i Gamle Oslo årlig. Bydelsutvalget har nok
ikke like mye å si for den endelige politikken som styret i en
gjennomsnittlig kommune, da vi er avhengig av endelig behandlig i
Bystyret,- men vi tar vår oppgave akkurat like seriøst.


Det gleder meg å se
stor lokal vilje blant de aller fleste partier til å arbeide for en
bedre mer grønn og inkluderende bydel. Ikke skjelden har Venstres
forslag i BU eller byutviklingskomiteen fått enstemmig tilslutning.
Vårt forslag om lavere byggehøyder i Stiklestadkvartalet og oppretting
av et parkdrag bak det gamle trelastlageret ble møtt med begeistring i
bydelsutvalget. Vårt forslag om lavere utbygging i Kværnerbyen,
spesiellt i områdene opp mot Ekeberg og Vålerenga fikk også full
tilslutning lokalt. I en rekke lignende saker har Venstre lagt inn
forslag om en mer human, bymessig fortetning og fredning av
grøntområder. Svært ofte har vi fått lokal tilslutning fra samtlige
partier bortsett fra Frp.


Spørsmålet blir da
hvorfor resultatet blir som det blir når saken er endelig behandlet i
bystyret. Når bygget er oppført er det ofte i svært liten grad tatt
hensyn til den lokale folkeviljen utrykt gjennom oss lokale politikere.


Svaret ligger i at de
to store partiene Høyre og Arbeiderpartiet nesten som hovedregel har
en helt annen oppfatning av saken i bydelsutvalget enn i bystyret.
Mens Høyre lokalt kjemper side om side med Venstre i å redusere høyhus
og verne om grønne lunger så kjemper Høyre i byrådet side om side med
Fremskrittspartiet for å slippe til den frie jungelloven. Mens
Arbeiderpartiet lokalt ofte stemmer for Venstres forslag så stemmer AP
i bystyret sammen med Frp og Høyre for en politikk som enkelt kan
beskrives som ” å flytte Groruddalen til Oslo sentrum”.


I Venstre har vi en
slående beskrivelse; ”vulgæralliansen”, dette er et utrykk for når AP,
H og FRP er enige i store byutviklingsaker og dermed setter Venstre på
sidelinjen som vippeparti. Dette skjer ikke rent skjeldent. Venstres
mål vil alltid være å slå oss inn som en kile mellom en slik allianse.
Det må være trist å være lokal representant for Høyre, det må være
stusselig å kjempe mot sine egne representanter i byrådet istedenfor
politiske motstandere i andre partier.


I Venstre har vi en
lang tradisjon for å lytte til lokaldemokratiet, det ligger i hele vår
ideologi å flytte mest mulig makt nærmest mulig de det gjelder.
Nettopp derfor kan jeg med stolthet si at det Venstre mener i den
lokale byutviklingskomiteen også er retningsgivende for hva Venstre
vedtar sentralt. Dersom Høyres representanter er enig i Venstre lokalt
så bør de heller bidra til å gjøre Venstre større i neste valg enn å
kjempe en evig intern kamp mot vindmøller og sitt eget byråd.


Ståle Sørensen, leder
Gamle Oslo Venstre, medlem byutviklingskomiteen G.O.